Det første møtet..

Jeg vet det da jeg åpner ørene for morgenalarmen. Dette er dagen.

Først, selvsagt, de to koppene med kaffe. Og så en tur på Werp for å klargjøre leilighet. Jeg kjenner det kiler litt i magen hele tiden. Som om jeg har en fjær inni der, liksom. Før det begynner å gjøre vondt.

I korte økter tar Janteloven tak, og lar nervene få fritt spillerom. Jeg har ingenting å stille opp med. Som om noen gidder. Hvorfor skulle de? Ha ha ha, og så bestille fire hundre eksemplarer da! Ja, du er vel passe innbilsk..

Men det er heldigvis i korte tak. For jeg vet bedre. Jeg vet at jeg nå er i ferd med å virkeliggjøre en drøm jeg nesten ikke har turt å drømme. At det krever mer en bare skriveglede. At den største jobben ligger i å fremme eget arbeid, by på seg sjøl, verdsette det til hard valuta, tenke kroner og ører. Og at denne jobben gjør jeg! Jeg tør å satse, jeg tør å markedsføre meg, jeg tør å utlevere, engasjere, promotere. Jeg tåler å bli ignorert, jeg elsker å bli heiet på, og i dag skal jeg hente mine aller første bøker på trykkeriet.

Corsa’n blir tømt for seks bæreposer med ulikt innhold, to kakeformer, en salatbolle, tre par sko og en sovepose. Så legger jeg ned setene og bretter ut et rent og pent piknikpledd over det hele. Sånn. Nå kan bøkene bare komme.

Stemningen i bilen er sånn at jeg syns det blir stille i eget selskap og setter på radioen, for så å irritere meg over at den støyer for mye og skrur den av igjen. Flere ganger. En venninne ringer for å slå av en prat, men jeg har ingen ord å bidra med. Det blir mest lyder. Så vi bestemmer oss for å snakkes til helgen.

Til helgen.

Jeg sier ikke mer.

Jeg tar bilder av skiltet ved inngangen, jeg tar bilde av designeren, jeg tar bildet av designeren i trykkeriet og av stabelen med pappesker. Utenpå er det klistret etiketter med MIN tittel og MITT navn. Jeg tar bilde av det også. Designeren er hyggelig. Han heiser porten, og jeg får beskjed om å rygge fram til rampa. Følelsen er forbi andektig der jeg (med åpen bakluke for å ikke rygge innunder rampa) setter Corsa’n klar for mottak av åtte bokesker. –Som blir kjørt bort til rampa på en pall. 

Eskene stables inn i min lille bil. Jeg åpner en av eskene og tar opp den første Hagegyngeboka mi. Holder den i handa, har et lite øyeblikk for meg sjøl. Før jeg lukker bakdøra og tar fatt på veien hjem.

Jeg har gjort det.

Jeg har skrevet, og trykket, min første bok. Den første i en serie på seks-sju bøker, der to er utdrag fra bloggen, og fire er spesielle temabøker med både kjent og nytt stoff.

Jeg ser at den første boka har noen mangler, det gikk nok litt fort i et par av svingene, for jeg hadde egentlig tenkt meg både innholdsfortegnelse, sidetall og forord. Eller etterord. Men det får bli i neste runde. Akkurat nå tillater jeg meg å være litt kry.

Gratulerer med dagen, lille Gyngebok!