mandag 3. februar 2014

Når asfalten ikke lenger er varm


Den isete asfalten undret seg under raske skritt
Som fulgte hver sin takt for å holde tritt.
Hendene var ikke borti hverandre
Og stemmene over var lave
Uten å klandre.

Når asfalten ikke kunne følge dem mer sto de en stund og nølte
Så sa den ene noe om takknemligheten den følte
De så små og puslete ut der de sto
Ingenting var som før
Ingen lo.

Skrittene gikk av fra veien, og de tok hver sin retning
Asfalten satte i gang med litt erfaren gjetning.
«Jeg kjente det på måten de sakket farten!
De ønsket det ikke, men visste at dette var
Slutten, ikke starten»





søndag 2. februar 2014

såpebobler

Et lite php i det den sprekker.
Ny dupp, ny blås.
Jeg sender ut mange nye, som fyller lufta rundt meg
Regnbuens venner danser med fjeset mitt.
De lager små php der de sprekker mot huden,
og etterlater seg såpespor.
Åpen munn, store øyne 
Undring og beundring.
Det er mer i boksen, dupp en gang til!
Blåse forsiktig, og lenge nok til at den blir skikkelig stor.
Et sprakeglinsende spill i farger!
Jeg vil holde den i handa, ha den alltid!
Handa får kontakt, det går nesten et sekund
Et lite php i det den sprekker
og magien er forbi.

Jeg vet de ikke er laget for å vare.
Jeg mister det jeg ikke hadde.
Man kan visst savne noe som ikke ble
Men det var fint ei stønn, og sånn er det.