tirsdag 22. april 2014

Et truseinnlegg, takk


Vi får freiste lukka, så her kommer en liten historie om prøverom og vinterhud.
Og hvis du ikke har et snev av gjenkjennelse i denne serien av nederlag, kan vi rett og slett ikke være venner lenger, og jeg blir nødt til å drepe deg neste gang vi møtes.

Jeg har jo trent litt i vinter, og kroppen har blitt en anelse mindre enn den var. På en god dag gjør det at jeg føler meg lekker, smekker og delikat. Den gode dagen  kommer  hvert øyeblikk nå, tror jeg.
Det er bare det, at huden er like stor. Så der jeg tidligere var fullstappet og glatt i huden, er jeg nå nesten like full, bare slappere. Ei bukse jeg tidligere bare kunne drømme om å få kneppet igjen, klarer jeg nå lett å lukke. Nedenfor linningen ser det til og med ganske bra ut noen ganger. Ovenfor, derimot.
Sukk, er det ikke det ene, så er det det andre.
Jeg gidder ikke nevne det som blir liggende oppå linninga.
Men jeg skal ta for meg området lenger opp. Eller, det er ikke så mye lenger opp, heller.
Det jeg mener er området som tidligere kunne kalles stasplassen. Der de kvinnelige kurvene fikk fritt spillerom og nesten ikke trengte hjelp til å holde seg på plass.

Jeg var en tur på Cubus, for de hadde et tilbud der man kan få tre og betale for to i undertøysavdelingen.
Sammen med UnniPunni og Blikkenslageren ble det meste nøye studert og kjent på. Jeg falt for noen lekre truser i lys turkis som var laget i bløte, glatte blonder. Siden jeg ikke prøver truser i butikken, kjøper jeg bare en i hver sin størrelse og håper på det beste. Det pleier å gå ganske greit. Utfordringen kom da jeg skulle finne en BH som passet. Etter en lang runde, fant jeg en jeg likte. Den fantes helt opp til D, så jeg hadde motet ganske høyt på vei inn i båsen.

Men det er noe galt med belysningen inne i disse avlukkene. Med en gang jeg fikk av meg genseren, så jeg at huden min hadde et lilla grønnskjær i det hvite. Jeg tenkte først ikke det gjorde noe. Men det lys turkise stoffet i BH'n fikk det lilla i huden til å skimre. I og for seg, kunne det vært fint, om jeg gikk for den "syk pike"-looken. Du vet, de magre unge jentene med store mørke øyne, enhånds pyramidepupper og utstående kragebein. Jeg er mer sånn, veldig frisk, i godt hold, med pupper som peker på gulvet og må løftes av sterke hender. Da hadde det vært finere å være litt sånn brunaktig i huden. I hvertfall mer beige.

Og i tillegg til at belysningen fikk meg til å se død ut, var det speil både foran og bak der inne.
EN ting er at rompa mi  så ut som et firkanta veikryss med plass til møtende lastebiler. Det kan jo ha vært måten jeg sto på..
En annen sak er at den lekre BH'n som skulle ha både rundende og løftende effekt fungerte mest som to frimerker med lisser. Det var foran.
Bak er ikke godt å si, for hele greia var godt skjult inni lys lilla hud.
Selv partiske UnniPunni var enig i at dette ikke ville bli århundrets kjøp, og Blikkenslageren fikk ikke se.

Selvsagt var det butikkens feil, og jeg endte opp med ingenting. Jeg konkluderte med at de turkise trusene sikkert ikke ville tåle vaskemaskin heller. Jeg travet ut av butikken mens jeg viste fingeren til den magre utstillingsdokka og de små plaggene, og UnniPunni og Blikkkenslageren lo.

Det er jammen godt jeg elsker dem begge så høyt, for ellers skulle de fått truserøsk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger