tirsdag 30. juni 2015

Karusellgitter

Fylt med godteri og glitrende farger.
Trappa opp har gyllent rekkverk.
Godt å ta på, glatt og solvarmt.
Skrittene er lette, de vil veien.
Hvorfor ikke?
Gode mennesker, dine mennesker er allerede på.
Kom!

Herlig stemning.
Godteri og glitter, deilig svimmel.
Latteren og musikken lager bølger i lufta.
Spill, kjære, spill!

Applausen sitter løst og lyder godt.
Köra mere, köra mere!
Hyl av fryd med dine mennesker,
gode mennesker.
I godteri og glitter.

Der nede er noe som likner på deg.
På utsiden.
Barbeint. Alene.
Med armene ned langs siden.
Vink fra karusellen!
Se på meg!

Ser du styrken?
Roen i utsiden.
Tryggheten i å kunne
velge en annen vei,
en litt smalere sti.

Noe som likner på deg
snur ryggen til
godteriet, glitteret.

Gitteret.








onsdag 3. juni 2015

En helt vanlig tenåringsmamma

-Hvem er du sammen med der?
-Ok, hvilken skolen går han på da?
-Er det flere?
-Ok, hvordan kjenner du henne da?
-Ja, det var jo fint. Men har du spist?
-Hva? Når? Og har du brukt opp pengene dine?
-Du er vel ferdig med leksene?
-Har du sjekket når bussen går hjem da?
-Du husker vel hva vi har snakket om når det gjelder venner og valg?
Jeg vil bare sjekke om du er på rett spor.
-Ja, da. Jeg vet det. Jeg er jo bare så redd for deg.
Ses klokka ni da, jeg er glad i deg.

En helt vanlig samtale en helt vanlig torsdag ettermiddag med en helt vanlig tenåring og hans helt vanlige mamma. Som ringer fra bilen, på vei hjem fra sin helt vanlige jobb.

En utspørring. Tenåringen i andre enden vet det kommer, og har forberedt svarene så samtalen ikke blir altfor lang. Han har tross alt "things to do" med nye og gamle venner. Han vet når bussen går og han vet at vennevalg er viktig. Mamma er bare så redd for at det skal glippe.

Jeg vil så gjerne stole på, bygge opp, utfordre og motivere.
Og jeg trenger å kontrollere, begrense, passe på og holde tilbake.

Balansen mellom de to er en knivsegg å gå på.
Og på hver side av eggen er det steinete og bratt. I beste fall skrubbsår, og i verste fall...
Forvrengte ansikter, blod og gørr, knuste knokler..

Jeg ønsker meg ungdommer som tør å prøve, som tør å feile og som tør å snakke med voksne når de ser det går litt på skakke. Helst før det går for langt.
Det gjør at jeg må stole på dem og høre hva de forteller.
Utfordringa mi ligger først og fremst i å vite når jeg ikke skal ta alt jeg hører for god fisk.

Hvor skrekkslagen og utslitt jeg enn var når ungene var små, så fantes det i hvert fall alltid lesestoff og kurs for sånne som meg. Som var redd for å gjøre feil.
Makta lå faktisk i mine egne hender, fordi det til enhver tid var min avgjørelse som ble dømt.
Om ungene hadde for lite eller for mye klær, om de lærte å snakke eller spise pent. Om de ble trygge på sykkel eller om de skulle ha på solkrem. Det var jeg som valgte.

Nå sitter jeg på sidelinja og ser.. 
Jeg ser to gutter gjøre valg for skolearbeid, vennskap, trening, sommerjobber, kjærester, trafikk, mat, fester og økonomi. Og jeg vet ikke når jeg skal oppmuntre og når jeg skal begrense.

Jeg slår et slag for magefølelsen, og har heldigvis stor nok mage til både is, sommerfugler og brann.

tirsdag 2. juni 2015

Leva

Tegner: Orion Righard
Jeg gjør så godt jeg kan, det skal i hvert fall være sikkert. Jeg satt inne på do, og der har jeg opp gjennom tidene plassert det ene visdomsordet etter det andre. Rart hvordan det lille rommet inspirerer til filosofiske tanker. Men den røde tråden, om det er noen, snirkler seg innimellom livsveven på veggene mine. Og spørsmålet som kommer opp er like enkelt som det er komplisert..

Hvorfor, hva er meningen med å leve?
For meg, for deg og for hver enkelt?

Jeg tror det er så enkelt som Å LEVE.
Kjenne ren luft trekke inn i kroppen. Merke pulsen som dundrer i skrekk og som slentrer i Hagegyngetakt. Bli varm i ansiktet, kald på fingrene. Kysse og synge, spise og le. Skrike når jeg må.
Anstrenge meg innimellom, for å se at jeg får til noe. Og deretter ha lange, late dager der jeg lar gresset bli lengre enn i fjor. Og legghåra.

Nå er det ikke lenge igjen, dere. Det får ikke en eneste værprognose gjort noe som helst med.
Det er snart sommer, og jeg er lærer.
-Og forfatter.