Foppall

Sesongens siste foppallkamp er spilt, og gutta har levert trøyene sine. Resultatet kaller mer på sympati enn jubel. Men stolte er vi uansett, de hese mammaene på sidelinja.
Og noen pappaer.
Jeg har avslørt meg som foppallinteressert i år, sier'em.
De juger.
Det er bare det at jeg blir engasjert i hva ungene driver med. Og det er jo ingen av dem som spiller i band. Enda.
Så derfor har jeg satt meg inn i hvilken vei ballen skal, og navnet på alle spillerne. Greit å vite hvem man roper til. For roping, se det er er jeg god på!
Og kaffe. På alle kamper står det dugnadsforeldre og fryser på henda mens de tilbyr langpannekaker av ferdigmix, stekt i all hast og avkjølt i bilen, og kaffe i engangskopper.
Om vi ser økonomisk på det, lønner det seg virkelig å ta en kaffedate på en sånn lokal kamp.
Du får spandert både kaffe og kake på dama for tjue kroner. Og så får dere underholdning på kjøpet.
Det er noe annet en femhundrekroners kino-med-mat det.

Gutta har vinni bortimot to kamper i år, og har et ganske stort utviklingspotensiale. Men nå som vi har den fantastiske kunstgressbanen og flerbrukshallen, tror jeg det blir ei rå' med trening i vinter.
Gosj, jeg har hørt at gutta i Hokksund trener flere ganger i uka, gjennom hele vinteren jeg!
Ikke rart laget i aldersgruppa under våre slår oss ned i støvlene da, kanskje.
Forresten syns jeg synd på treneren vår. Han har prøvd å slutte lenge, men det er ingen som vil ta over for ham. Så han fortsetter i ren medfølelse.
Men nå skal han også få sin velfortjente foppallferie.

Og neste år. NESTE år! Da skal vi slå dem alle, ittno' knussel!