søndag 4. januar 2015

Om bok og bil

Etter å ha talt på alle knappene et par runder, har jeg kommet fram til at en bokutgivelse i mai 2015 likevel ikke er en god ide.
Jeg vil så gjerne levere en skikkelig god bilbok når jeg først lager den.
Og til det trenger jeg fullt fokus og en god del tid.

Jeg tenker at det rett og slett ikke lar seg kombinere med å følge opp Gutta Krutt og konsentrere meg om det aller nærmeste.
At jeg i tillegg har enda en tannlegetur og en revy på tapetet denne våren, gjør liksom noe med timeplanen min. De ledige timene fram til mai blir borte i dragsuget.

Så derfor trekker jeg tilbake min litt hårete utbasunering om ny bok 8. mai.
Og ser at det heller blir under Vikersunddagene i september 2015, sånn cirka ett år etter min første bok.

I mellomtiden strømmer det på med gode, gamle bilminner som vil finne sine plasser i bilboka.
Og i tillegg kommer det stadig nye opplevelser som sannsynligvis får noe oppmerksomhet.

For eksempel kjører jeg nå rundt med eksosanlegget bak førersetet, etter at vi tok ut separasjon rett før jul. Da hadde det vært krangel og bråk i lengre tider, og det endte med at jeg heiv det fra meg utenfor Eikersenteret og forkynte at nå kunne det komme seg hjem på egenhånd! Med så mye bråk hver eneste tur, var jeg bare lei av gnålet om fartsdumper og annet tull.

Jeg tok en trøsteprat med han som pleier å hjelpe meg når årstidene vil ha meg til å bytte dekk. Han er en habil mekaniker, og kunne funnet på å ta oljeskift og sånne greier også.
Jeg snufset litt og fortalte at nå hadde jeg skilt meg fra eksosanlegget mitt. Vi hadde funnet ut at det ikke ble oss, og at vi nå valgte å gå hver våre veier. Jeg hadde rett og slett forlatt det.
Mekanikeren syntes nok at jeg hadde vært litt brå, og sa at det var mulig å reparere, om jeg var interessert i å prøve igjen. Jeg lo, han forsto nok ikke hvor ille det hadde vært.
Men han mente at han skulle få det til om jeg bare hadde anlegget liggende.
Jeg hadde jo ikke det.
Det lå igjen i en brøytekant utenfor Eikersenteret. Alene, i kulda.
Men min kjære Kaptein Blikk kjørte til Hokksund og hentet det, så nå ligger det bak førersetet, på nåde, i påvente av at matmor skal kjøre opp til Mekanikeren for å be om godt vær.

Kanskje jeg må spandere et oljeskift i samme slengen, for det hender det blinker litt i den lampa du veit. Ikke ofte, men innimellom. I svingene. Da fyller jeg på en skvett eller to i det hullet jeg har fått forklart, og kjører litt til.
Men jeg lover at jeg ikke gjør det sånn som hun på reklamen. Jeg vet jo at det er ett sted man fyller olje, og ikke over hele motoren.
Herremin, hun må jo være helt blåst!
Fra turen til trykkeriet på hentedagen for den første Hagegyngeboka. I bilen som fortsatt går  som ei kule, en Opel Corsa 1993 modell, sannsynligvis 1100 motor. God kombo av bil og bok.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger