lørdag 11. august 2012

Venninnelunsj


Med gruglede og en vemodig forventning ser de henne komme.

Engelen.

Ved første øyekast er hun redusert
Men de trenger kun minutter for å finne tilbake til henne.

Med sitt nydelige, varme smil

Og den oppriktige interessen for hver og en av de andre
har hun fått innredet et stort gjesterom hos alle hjertehusene rundt bordet.

Som et forbilde på optimisme, pågangsmot og styrke
har de lært nye ting sammen med henne.

Alle snakker litt hver, venter på tur, eller buser på.
Noen gode historier, lattertårene triller.
De snakker minst mulig om det uunngåelige.
Ikke av fornektelse. Men det er rett og slett for trist.

De bestemmer seg heller for å møtes igjen.

Snart. Og litt på sparket.

På-gjensyns-klemmene blir lange.
De ønsker ikke å slippe taket i henne.

Ikke enda.

Ikke noen gang.

3 kommentarer:

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger