300 - TRE HUNDRE - 300

Med nybrygget kaffe og aircondition har jeg en stille formiddag for meg selv. Gutta Krutt er på Rundtomkring og feirer ferien, og Kaptein Blikk er på kompistur med skuta.
Jeg har mitt eget lille jubileum akkurat nå, fordi jeg skriver innlegg nummer tre hundre i Hagegynga.

Galskap, vil du kanskje melde, å sitte inne, siden det er strålende solskinn ute, og midt i juli.
Ja, jeg vet. Men jeg var med på den forrige seilasen, i knallsol, og pådro meg soleksem herfra til juleferien.
Så jeg bør unngå sola litt nå.

Siden jeg starta opp Hagegynga har jeg blitt tryggere på min formidlingsevne som skriver. Tilbakemeldingene gjør virkelig godt, og jeg er i gang med nye prosjekter.
Jeg har kommet over et fantastisk kurs i å skrive gode artikler og selge dem inn til magasiner, og ser for meg at det kan bli noen interessante vinklinger der.
Hagegynga vil bestå, og i tillegg blir det et bokkonsept med flere bøker i Hagegynga-stil.
Jeg kommer aldri til å kunne få reklameinntekter på bloggen igjen, siden jeg ble kastet ut av AdSense. Jeg husker ikke om jeg har forklart noe om det, men det burde jeg nok.

Det er nemlig slik, at man ikke under noen omstendigheter skal klikke på annonsene inne på egen side. Fullt forståelig, så det passet jeg nøye på å ikke gjøre.
Det jeg ikke tenkte på, var at jeg postet innleggene mine med min bærbare kommune-pc. Og mange av leserne mine er ansatt i kommunen. Når de har klikket på annonsene med sine kommune-pc'er, har vi sett ut som en og samme bruker fra utsiden. På grunn av en proxy-server med samme adresse.
Det er sånne roboter som sjekker dette, og de kan ikke vite at jeg ikke har gjort dette sjøl.

Uansett endte det med utestenging på livstid, siden det ses på som direkte svindel. Flaks at jeg ikke ble anmeldt. Ha ha. Det sku tatt seg ut! Kriminell etter å ha blogget om rotete hus, for trange kjoler, musikk, trening, bilhold og nytenkende matlaging.
Kanskje jeg kunne skrevet noe om livet innafor murene, og laget en liten Hagegyngebok om det?

Man skal lære å sette foten på rett plass, etter å ha tråkka over et par ganger.
Så for tiden framover tror jeg det er viktig å be om hjelp av erfarne fjellfolk. Jeg må sikkert en ny tur til NAV, for å sjekke at jeg ikke lurer dem der. Jeg må sjekke med kontordama på skolen for å være sikker på ansettelsestid og siste lønning. Og det kan tenkes at det ikke er dagpenger, men arbeidsavklaringspenger jeg skal søke om, siden jeg har registrert meg som enkeltmannsforetak.

Uansett er det spennende dager.

Siden jeg har gått en del gravid, kan jeg si at det føles litt som å være svanger. Jeg har en skatt i magen, som bare jeg kjenner. Og jeg selv kjenner ikke alt, og er nysgjerrig og spent på hvordan det blir når alt er klart til å møte verden.
Og når det endelig er ute, er jeg spent, redd og forventningsfull på vegne av barnet mitt. Hvordan det vil passe inn, hvilke venner det får, om menneskene vil ta godt i mot?

At huset mitt skulle vært ferdigmalt, og at hagen trenger en kjærlig hånd..
At dukene fra konfen skulle vært sydd opp og vasket før de blir lagt pent bort til nestemann..
At takkekortene bør sendes ut omgående..
At de tomme og halvfulle plastboksene mine bør sorteres, ryddes, tømmes og settes bort..
At vintertøyet skulle vært vasket før sommeren..
At jeg vil male den gamle spisestua og få den på plass..
At badet mitt mest sannsynligvis må totalrenoveres..
Og kjøkkenet..

Vel.
Det får bli en annen dag.
I dag jubilerer jeg isteden.

Gratulerer med rundt tall, Hagegynga mi!