HERReLIGAVDELINGEN

"Jeg pleier å komme inn i butikken med armene ut, sånn her, og bare se på Dag Frode, så skjønner han at jeg trenger hjelp til å kle på meg!"

Felespilleren i Killiburn Brae sørget for bilder på netthinnen som ikke egner seg på trykk, før han presiserte at han faktisk IKKE var naken på vei inn i butikken. Og at han er bedre til å spille fele enn han er til å sette sammen antrekk, DET var i hvert fall helt klart. Ikke for det, han så ikke så verst ut i tøyet denne søndagen. Men så skulle han jo på minikonsert med bandet, og det skukke forundre meg om han hadde fått bittelitt hjelp av Dag Frode i Herreavdelingen før han entret scenen. (som for anledningen besto av litt gulvplass foran hengegensere og skjorter, bak et par tønner med liggegensere og rykferske CD-plater)

Runar fikk også skryt, fordi han skjønte hvor viktig det var for gutta å ha på seg litt kroppsnært tøy, sånn at musklene kunne spille fritt foran publikum. Vi registrerte at genserne satt litt stramt, så han fikk sin del av æren for det.

Den langhåra gitaristen, som egentlig var fløytist, men som av uvisse årsaker bytta ut instrumentet med gitar i Herreavdelingen, (det ser sikkert litt tøffere ut) ønsket publikum velkommen.
"Dette er den første konserten på denne klesbutikkturneen vi nå legger ut på. Vi starter her, i Herreavdelingen, på Åmot. Merk dere det!"
Og vi, heldige folk, sto der, aldri så lite star strucked, og følte oss som en del av noe veldig stort. For selv om dette er guttær som mange i bygda kjenner litt fra før, er det ikke til å komme fra AT DE HAR VÆRT PÅ TV ALTSÅ! Og de fremstår skikkelig proft, med både bandbilde og CD.



Jeg må innrømme at jeg aldri har fått med meg den romjulshappeningen deres, siden jeg alltid har vært for sent ute til å få tak i billetter. Så jeg møtte egentlig opp i Herreavdelingen med blanke ark og ganske nøytrale forventninger. Jo, jeg fikk jo med meg KORK-greia, og skjønte nok at dette var et band med klasse. Men hadde som sagt ikke hørt nok. Enda.

Så jeg ble desto mer imponert da de satte i gang!
Jeg har en mistanke om at gutta liker å sette hverandre litt ut, for de var ikke så opptatt av å fortelle resten av bandet om neste låt, før de starta opp. Banjoen rakk ikke å starte før litt uti låta, og ved neste anledning var hevnen søt. Oskar hadde øvd inn -sin helt egen variant av- julekveldsvisa, og de andre fikk stryk når de ikke greide å følge.

Og vi som sto i publikum trampa takten mens andre folk kjøpte seg bukser. Et herlig stønt, sånn uhøytidelig og lekent. Sånt gjør at det er gøy å ta julehandelen på søndager!