tirsdag 28. juli 2015

Bærjeger kan ta reller





Feriefølelsen.
Den bør bare innfinne seg, for tiden er knapp, og den skal fylle opp etter et helt år med lengsler.

Det rare er at vi kan kjøpe turer til Syden, og ligge i båthavner med måkeskrik og rekeskall, drikke vin på brygga, lese blanke ukeblader, klatre i høye fjell og løpe gjennom verdenskjente parker.
Feriefølelsen ligger kanskje i å nå disse i sommer?
Og likevel, om vi skal være ærlige, lar gjerne den opprinnelige feriefølelsen vente på seg.

Ønsker vi oss ikke egentlig barndommens langsomme skrubbsårdager, når vi lengter etter ferien?
Følelsen av tid som står stille. Myggstikk som klør.
Saltvann i nesa, eller blåbærblå tenner? Lukta av varm, tørr furu, eller av meterhøyt, saftig ugress i enga?

Jeg har funnet min løsning.
Legg spesielt merke til knebeskytterne
Jeg går på jakt, og jeg går på søk etter ville bringebær og tamme kantareller.
Eller blåbær. Det er egentlig ett fett hva jeg sanker, bare jeg kan komme hjem med noe.
Spenning får jeg i massevis, om jeg går for bringebæra. De er jo klin gærne og har bosatt seg i bratte skråninger, mellom brennesle og tistel der de står og peker nese til meg. De smaker rett og slett for godt til å ignoreres.

For å lage det litt ekstra utfordrende valgte jeg i dag å bruke en kort sommerkjole. Det er jo så fint å se kjolen svaie i solbrisen. Men jeg er fortsatt såpass redd for orm at jeg måtte bruke fjellstøvlene og raggsokker til. Dette er hva jeg kaller et praktisk og lekkert antrekk.
(Om du ikke kjenner meg fra før, så håper jeg du forstår at mine tips om antrekk IKKE er ment for etterfølgelse. Det er bare sånn det blir noen ganger)
Pappas gamle bærpeller fikk være med på turen. Det fikk også soppkniv, børste og kurv. I tillegg til et uvisst antall brukte bærkurver og to bærbøtter med lokk.
Jeg skal ha for optimismen.

tistel så langt det ene øyet kan se..
..og kamille så langt det andre ser

Jeg kjørte bil et stykke og kjempet meg videre til fots.
Om du syns komfortsona er veldig tydelig, og du trenger å kjenne at du lever, vil jeg anbefale å prøve en tur i bringebærkjerret med kort kjole. Det som ikke skrapet og stakk, kilte på unevnelige steder.
Og plantene rundt bringebæra vokste meg langt over hodet. Flere steder forsvant bakken plutselig under meg, uten forvarsel. Med så tett vegetasjon er det ikke godt å si hvor skråninger går over til å bli bratte heng. Og da blir det en skikkelig cliffhanger, før det er mulig å komme seg opp igjen.

Men jeg fikk bonus for strevet i dag. Ikke bare fylte jeg kurv på kurv med bringebær, men jeg fant også et av kantarellstedene mine, og der hadde jammen regnværet gjort jobben sin. Det glitret i gull, og jeg fikk en liten kurv med kantareller i tillegg.
Så på kjøkkenet i kveld har det blitt rørt bringebær og putta i fryseren, og jeg har stekt kantareller.
Ferien er i boks.
Kantarellene bobler av ren sommerglede i panna

Har du glemt hvordan det var å være bitteliten og gå innimellom høysommerens vanvittige vekster?
Hvordan du kjente insekter krabbet i nakken og strå stakk deg i låret?
Jeg kjente skikkelig på det i dag.
Og skal jeg være ærlig, kjenner jeg det ganske godt enda, selv klokka to om natta.
For brennesle er brennesle, og tistel er tistel.
Og bringebær har faktisk torner, de også. De er bare ikke så lange.
Og her jeg sitter, oppskrapet og lekker, kjenner jeg den gode, gamle feriefølelsen over hele kroppen.

Jeg har nemlig brukt all min oppmerksomhet -i flere timer- på å lete fram godsaker og sørge for å få de med meg hjem. Ingen regninger, ingen samtaler, ingen avtaler som må holdes, ingen bukser som er for trange eller unger som skal kjøres et sted. De ville uansett ikke fått svar, for mobilen lå igjen i bilen mens jeg var dypt konsentrert i et buskas like ved.
Jeg dro ikke nesa hjemover før sulten ropte og skrek i magen min.

Leter DU etter feriefølelsen?
God tur!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger