Jeg har glemt skolenøkkelen i bilen, som står nede på parkeringsplassen. Og ute er det vertikalt sprutregn.
Jeg er redd jeg kan ha fylt opp kvota mi for å låne nøkkel av kontor-Ellen, og må velge:
Skal jeg hive meg ut i det våte element og beholde maska som en kompetent nøkkelholder, eller skal jeg krype til Ellen og vise mitt sanne jeg.
Kommer på i farta at jeg ikke har med niste heller, så det bør bli den første.
Neste valg: Inne på Prix er det fullt av smakfulle utfordringer, og bare de færreste passer til dietten fra doktor Dyregod. Jeg må bestemme om jeg vil ka nystekt brød og bli tjukk som en flodhest, eller om jeg vil ha knekkebrød og bli sylslank... Jeg ser ikke på det som et egentlig valg. Dette er jo en unntakstilstand, der jeg mangler min planlagte lunsj.
Og da kan jeg tillate meg å ta det jeg finner. På en måte.
Så jeg kjøper brød, blåmuggost og valnøtter, og vet at det står et glass med appelsinmarmelade i kjøleskapet.
Jeg skal vel alltids klare å få gått av meg de kaloriene i pausen, siden jeg har inspeksjon.
Nå viser det seg at jeg blir stående på samme sted under hele inspeksjonen, fordi det er ei dør som til stadighet må låses opp. Heldigvis hentet jeg jo nøkkelen, og føler at jeg er på høyden.
Da halve pausen er over, kommer valg nummer tre: Siden min inspeksjon er over, kan jeg nå velge å spasere en rask tur til timen starter igjen. Eller jeg kan velge å gå opp og lete fram noe kaffe. Et raskt blikk ut, og jeg får los på den slitne kaffetrakteren.
Oppe finner jeg kaffetrakteren, og heller oppi en mistenkelig rolig kaffe. Jeg stikker fingeren nedi, og kjenner ingenting, så den er sannsynligvis fra i går.
Valget nå ligger på om jeg skal sette på ny kaffe, vente til den er ferdig og kose meg med den, eller om jeg bare skal ta denne koppen og sette i microen på ett minutt...
Et raskt blikk på klokka, og...
Ja ja, sånn går no dagan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger