I kveld er det konsert.
En dame som var popstjerne da jeg var liten, og som har gjort etternavnet Johnsen kjent over hele landet skal i kveld synge fra den samme scenen som meg.
Det hjelper lite at hun sannsynligvis er veldig hyggelig, jeg er nok litt redd for å bli starstruck. -Er det det det heter?
Det minner meg på den gangen jeg møtte Kong Sunde i heisen, og refleksene slo meg ned i kne med panna i heisgulvet. Der jeg lå på alle fire og ropte ut min tilbedelse var det nok ikke helt konge å være Sunde. Det var jo tross alt inne i en heis, og der må man gjerne stå til den er framme..
Heldigvis har ikke Fru Johnsen eller Rypdahl vært like intenst tilstede i livet mitt, så det kan tenkes jeg klarer å oppføre meg i kveld.
tirsdag 17. september 2013
onsdag 11. september 2013
Havbruset er der enda.
Dagene blir mørkere, hverdagene tar over for sommerkveldens vinglass i vannkanten.
Men bruset fra havet er like tydelig.
Det festet seg i hjertet og ligger der til neste sommer.
Gi meg en stein stor nok til å sitte på og litt varm sol på skuldrene, så skal jeg alltids klare å hente det opp igjen.
Lukta av tang, stein og sol. Lyden av evighet i bølgene som ruller eller slår innover.
Og glitteret som blinker hele veien ut til himmelstripa.
tirsdag 3. september 2013
Day One
Bråvåken!
Det er ganske lyst, men klokka har ikke ringt. Fordi jeg kjenner meg selv tar jeg det for gitt at jeg har glemt å stille klokka og kaster meg rundt så jeg nesten faller i gulvet.
Men så ser jeg at jeg ligger rett under vinduet som ennå ikke har fått gardiner, at sola er oppe og at det er fire minutter til alarmen skal gå. Jeg synker tilbake til dvalen. Den nye overmadrassen var bedre enn jeg turte å håpe på, og dyna er lett og varm.
Etter vanlig leggetid i går måtte jeg rett og slett sette meg ned litt med beina på bordet. Jeg fant fram en boks fra kjøleskapet og dro gitaren ut av sekken sin. Så tente jeg to lys og sang noen sanger.
Akkurat det lille øyeblikket der greide jeg å overse stablene med bøker, esker og eiendeler.
Jeg hadde ingen tanker for annet enn å få til den fordømte h-mollen. Noe jeg med litt godvilje litt lenger ned i boksen sa meg ganske fornøyd med.
Frokosten i dag hadde ikke noe bord under seg, for det står ute på plenen. Men jeg er ikke kjent for å sulte av den grunn, og brukte dæsjbordet i Tyttebærbilen på vei til jobb. Eldstemann som gjerne står opp senere enn mamma fikk beskjed om å ta bilde av nista si før han dro til skolen. Dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det er kjent at han gjerne "glemmer" å lage niste, men om han først har laget den pleier det å gå greit å få spist den. Så jeg drar nytte av dagens teknologi med snapchat.
Da jeg ankom jobb venta det to snapper fra min håpefulle. Begge bildene var av åtte brødskiver i en sirkel. Det første hadde teksten "The sirkel of Niste" og det andre "Niste Henge".
Jeg humrer litt for meg sjøl, og syns figgurn har en snedig sans for humor.
Jeg er tilbake i bloggform
Det er ganske lyst, men klokka har ikke ringt. Fordi jeg kjenner meg selv tar jeg det for gitt at jeg har glemt å stille klokka og kaster meg rundt så jeg nesten faller i gulvet.
Men så ser jeg at jeg ligger rett under vinduet som ennå ikke har fått gardiner, at sola er oppe og at det er fire minutter til alarmen skal gå. Jeg synker tilbake til dvalen. Den nye overmadrassen var bedre enn jeg turte å håpe på, og dyna er lett og varm.
Etter vanlig leggetid i går måtte jeg rett og slett sette meg ned litt med beina på bordet. Jeg fant fram en boks fra kjøleskapet og dro gitaren ut av sekken sin. Så tente jeg to lys og sang noen sanger.
Akkurat det lille øyeblikket der greide jeg å overse stablene med bøker, esker og eiendeler.
Jeg hadde ingen tanker for annet enn å få til den fordømte h-mollen. Noe jeg med litt godvilje litt lenger ned i boksen sa meg ganske fornøyd med.
Frokosten i dag hadde ikke noe bord under seg, for det står ute på plenen. Men jeg er ikke kjent for å sulte av den grunn, og brukte dæsjbordet i Tyttebærbilen på vei til jobb. Eldstemann som gjerne står opp senere enn mamma fikk beskjed om å ta bilde av nista si før han dro til skolen. Dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det er kjent at han gjerne "glemmer" å lage niste, men om han først har laget den pleier det å gå greit å få spist den. Så jeg drar nytte av dagens teknologi med snapchat.
Da jeg ankom jobb venta det to snapper fra min håpefulle. Begge bildene var av åtte brødskiver i en sirkel. Det første hadde teksten "The sirkel of Niste" og det andre "Niste Henge".
Jeg humrer litt for meg sjøl, og syns figgurn har en snedig sans for humor.
Jeg er tilbake i bloggform
Abonner på:
Innlegg (Atom)