søndag 3. mai 2015

Alle gode ting.. Reisebrev nr 3 fra Edinburgh

Med blomster i håret

Nå sitter vi i klynger i hotellbaren, regnvåte, slitne og litt tomme i blikkene. Det har gått utover nattesøvn, kredittkort og leddbånd, vi er alle litt reduserte på en eller annen måte. Men de tilfredse sukkene som slipper fram mellom klirringen i tekopper og kaffekrus forteller at alt er helt innafor.
Gladgale pubgjester
Noen har vært inne i den Kongelige Residensen, det har blitt besøk i katedraler og veverier, runder i undergrunnen med historiefortellere, spaserturer opp åsen, fotografering ved borgen, øldrikking over alt og spising til vi har rulla videre. Og likevel har vi ikke rukket halvparten av hva som kunne vært interessant.

Her skal Skippern og jeg sitte en annen vår.
Eneste haken er at klimaet her virker litt tøffere enn hjemme. Det regner og blåser samtidig, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor skottene er relativt lyse i huden. 

Herlig butikkinnredning! En stol som er delt i to halve, og brukt som hyller...

Jeg måtte kjøpe meg en ny koffert i dag. Det er såpass.
Tror ikke jeg skal lage for mye tekst, jeg bare legger ut bilder. Rett og slett.



Rektorjakka ligger igjen hjemme. 

Dessert på Bella Italia... 

Bella Italia har maten jeg ikke glemmer...


Takk for turen!


2. reisebrev fra Edinburgh, med smelta bankkort.

Jeg har oppdaget Primark.
Fra nå av er det ny tidsregning. Før og etter Primark.
Jeg, som har vært hinsides vanskelig å ha med på shopping. Som har sukket og klagd etter Unnis første kvarter i en butikk.
Jeg har i dag trålet alle etasjene i Primark, alene.
Og jeg har shoppa. I timesvis.
Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri har giddi å shoppe før. Det har vært for dyrt.


Det er en kjent sak at jeg har litt trøbbel med å velge.
Inne på Primark har de sånne fine blomsterkranser til å pynte håret med. Problemet var at de har omtrent femten ulike typer, og alle kostet under førtilappen. Jeg prøvde en tre-fire stykker og tok bilder etter beste evne. Jeg klarte ikke å bestemme meg. Men i dag var lykkedagen min.
Jeg trengte nemlig ikke velge i dag. Jeg følte meg nesten litt sånn Marte Svennerud da jeg bestemte meg for å ta dem alle. Itteno knussel.
Legg forresten merke til den nygamle, gamlenye brosjen jeg har på jakka mi. Jeg fant en antikvitetssjappe/bruktbutikk i ei skrågate. Og der satt denne skjønnheten festa til ei pute. Det kom en lyd fra den, og da jeg hørte nærmere etter var det som om den sang navnet mitt... Litt sånn spøkelsesaktig på skotsk-engelsk. Og siden jeg har funnet ut at jeg kommer veldig langt med "Yes-Please-ThankYou", så ble det sånn. Jeg har en ny brosje, og ekteparet bak disken har seks pund ekstra til hver sin ettermiddagspint med Guinnes.

Da jeg kom meg ut fra Primark hadde jeg noget lengre armer, to digre poser og fire nye par med sko.
Det kunne vært verre. Jeg kunne hatt tolv trøyer, fem shorts, tre skjerf, to jakker, en topp, en kjole, en bukse, noen par sokker, tre truser og litt toalettsaker også. Eller vent litt...

Ja vel. Så gikk  jeg på en smell.
Men jeg smilte hele veien tilbake, enda det blåste skikkelig surt og jeg egentlig måtte skikkelig på do.
Nå skjønner jeg hva andre jenter mener med shoppinglykke!

lørdag 2. mai 2015

Reisebrev uten særlig innhold, annet enn ...WOW!


Ikke akkurat lommeformat på denne telefonen. 
 Denne byen tar meg rett og slett med storm! Makan til historisk sus og fantastiske bygninger. Og landskapet. Jeg visste ikke at Skottland var så vakkert. 
Faktisk er det så mange inntrykk, og så mye som skal synke inn før jeg vet hvordan jeg skal formulere meg, så jeg nøyer meg rett og slett med disse to bildene fra den første spaserturen. 
Vi gikk gjennom et trangt trappesmug, opp til gatene bak hotellet og videre mot slottet. 
Jeg driter i hvor dumt det ser ut med meg på selfierunde, for her er det rett og slett stas å ta bilder fra! I går gikk jeg tom for strøm på mobilen, men nå er jeg bedre rusta og har tatt på joggeskoa igjen.
De andre er over alle hauger. Og det er helt greit. 
Jeg er en lykkelig loner i dag.
Ta taa!

Må bruke litt tid på å prissette gatemusikanter med sekkepipe, kjenner jeg. Men han var flink i sitt fag!