Dagene blir mørkere, hverdagene tar over for sommerkveldens vinglass i vannkanten.
Men bruset fra havet er like tydelig.
Det festet seg i hjertet og ligger der til neste sommer.
Gi meg en stein stor nok til å sitte på og litt varm sol på skuldrene, så skal jeg alltids klare å hente det opp igjen.
Lukta av tang, stein og sol. Lyden av evighet i bølgene som ruller eller slår innover.
Og glitteret som blinker hele veien ut til himmelstripa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger