Bonden min er egentlig ikke bonde. Han er sjåfør på Saga,
der har’n vært siden det gikk tog fra Skotselva til Hokksund. Sammen med en
nabo nedi grenda her starta han yrkeskarrieren tidlig, og begge henger fortsatt
i stroppen. Tilnavnet Bonden kommer av treskoa, traktoren og den faste plassen
ved kjøkkenbordet. Han har et lite småbruk som han steller godt med, og han er
en av få som dyrker korn på jordene sine. I tillegg har han en stor respekt for
bønder og de som har rydda jorda før oss. Men av yrke er han altså
lastebilsjåfør.
Dette stykket skal faktisk handle om Bonden min. Og hans
nabo og kollega. Som på tross av at de har bikka et halvt århundre hver,
egentlig er to guttunger. De minner meg litt om Tom og Jerry, der de ligger
våkne om natta for å finne på sprell som kan plage eller irritere den andre.
Nå har’n gnidd seg i henda noen dager, Bonden. Nabo’n
hadde avertert ved for salg i avisa. Og da han fant denne annonsen glimta det
til. Det tok ikke lang tid før telefonene startet å kime. Den ene etter den
andre ringte med dialekter og gebrokkent norsk for å prute på prisen og krangle
om ved. Nabo’n fikk ikke gjort annet enn å svare på telefoner hele formiddagen.
Sinna som et lemen i matsalen, fant han ut at det var kollegene som holdt leven
med ham. Og som vanlig fikk Bonden min skylda. Han stilte seg selvsagt uforstående til det hele, og spiste lunsjen med
knusende ro. Vel hjemme fortalte han med uskyldig mine at den stakkars fyren
var blitt nedringt av useriøse kjøpere hele dagen, og at han sjøl så klart ikke
hadde noe med saken å gjøre.
I en halv mannsalder har de diskutert hvilken traktor som er
best. Bonden mener at alt er bedre
enn Zetor, som selvsagt er navnet på Nabo’n sin. Eller. Traktoren er høytidelig
presentert som Dolly, og det er lite som heiser blodtrykket til Nabo’n som å
snakke nedsettende om a Dolly. Kanskje ikke upassende navn, siden den ser litt
ut som bilen til Bestemor Duck. Han har en varsellampe på taket, og Bonden
mener at den går saktere rundt enn jordrotasjonen. Nabo’n mener at han bare er
misunnelig, siden han ikke har sånn lampe sjøl. Det treffer det døve øret her,
for da kommer regla om at førerhytta passer bedre til å dyrke tomater i, at
tiden med Dolly går ut på reparasjoner og at det er best å kjøre om natta så
ikke folk ler seg i hjel langs veien.
Bonden har to favoritthistorier. Den ene er om da begge var
ute og brøyta, og han oppdaget Nabo’n med vinduet oppe for å holde dogget vekk
fra ruta. På finurlig vis greide han å snu fresen sin og sikte så han fylte
hytta til Nabo’n med snø. Resten av den vinteren var det ikke mye som fikk ned
humøret til Bonden. Den andre historien er litt mer innfløkt. Den handler om da
Nabo’n fylte diesel utover hele seg, krangla med innehaveren av bensinstasjon,
kasta Dolly i revers og ikke fikk den tilbake i gir. Og derfor måtte rygge hele
veien hjem, over Skotselvbrua og opp i Østsia. Trur til og med Nabo’n syns a
Dolly var litt vrang da. Og Bonden skulle ønske det ble filma.
Gamle Tunghørt er så klart på lag med sin eier og
bestevenn. Han har lært seg å legge igjen
viktige visittkort nede i svingen ved postkassa til Nabo’n. Og før han ble
gammel og stivbeint var han stadig nede for å prøve seg på damehunden der.
Bonden slapp ham gjerne om det var løpetid, for da visste han at det ble fullt
Texas. Så kom han uvitende, plystrende etter en god stund for å se hvordan det
gikk.
Nå høres det nok ut som om dette går bare en vei. Jeg regner
med at Nabo’n har mange historier på Bonden, men de blir naturlig nok ikke
fortalt her på bruket. Jeg kan si at da han runda femti i vinter ble vi vekt
med dundrende fyrverkeri, fullt mannskap og marsipankake fra Saga klokka fem om
morran. Til gjengjeld vet jeg at Bonden greide å feste en diger plakat i
grillen på bilen til Nabo’n da han fylte femti i fjor. Han kjørte til Skotselva
før han skjønte hvorfor alle han møtte pekte og lo.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at vi ikke rekker
å kjede oss stort i grenda vår. Og selv om Tom og Jerry sjelden hviler, hjelper
de hverandre om det er alvor.
Selvsagt bare akkurat nok til å få igjen pusten,
og så er det på an igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger