ship o'hoi!

Country cruise med mamma.

Jeg har nok ikke vært om bord i en så stor båt før, ikke en gang elvebåten nede ved pumpehuset om sommeren slår denne. Jovisst har jeg vært i utlandet, jeg har sågar seilt over grensene både fram og tilbake til Sverige. Men et ekte cruise har jeg aldri opplevd. Og denne gangen er det i tillegg med kjente artister som Hanne Sørvåg, Steff Nevers og Steinar Albrigtsen.

Selv om jeg prøver å virke verdensvant ovenfor mamma, så holder jeg faktisk på å svime av når herr Albrigtsen litt småpussa snakker til meg ved bordet. Et øyeblikk blir jeg bekymra for at han skal opptre i den tilstanden, men kommer på at han ikke skal på scenen før under oppoverseilasen. Og hva han velger å gjøre, eller drikke på fridagen sin har da virkelig jeg ingenting med.

Det viser seg at skipet er fylt til randen av spesielt interesserte, og vi angrer litt på at vi ikke tok med cowboyhattene våre. Eller bootsa, som vi ellers aldri får brukt. Men her holder det lenge å være litt over middels interessert i folkelig musikk. Det er også en fordel å ha stappfull lommebok og strikk i livet på buksene. Begge de to punktene ligger i grenseland for min komfortsone, men jeg tar gjerne litt kreditt for innsatsen.  Jeg har bestilt stor tapas, og spist opp hele. I tillegg har det vært frokost, middag og lite fysisk aktivitet. Og forresten er det ganske uvanlig for meg å drikke en øl og tre glass vin før middag.

Som den optimisten jeg er har jeg pakket med meg treningstøy og joggesko, siden det er spa og fitnessavdeling øverst forut i skipet. Men å betale en hundrings for å bli svett pirker borti økonomen i meg, så det får heller bli noen trapper. Jeg vil tro at fra bunnen av skipet og opp til toppen via trappene gjør samme nytta som ei av tredemøllene. Om jeg da ikke tar med lommeboka og går via handlegata på dekk sju. Jo, pulsen kan da øke i handlegata også. Det er egentlig en undervurdert sportsgren, shopping.

Mamma røyker, og nå tror jeg vi har kål på alle stedene det er mulig å tenne seg en rullings herfra til land. Flaks for mamma, så er det en egen røykeavdeling i casino, og jammen finansierte en av røykene hennes neste måneds forbruk av tobakk. Hun er en rev på spill, mamma. Oppe i toppen er det lov å røyke, i nattklubben. Og der fant vi ut at Albrigtsen liker seg også. Som den stjernevante borgeren jeg er (møte med Sunde friskt i minnet) så jeg sikkert ut som en fisk på land da han kom balanserende bortover med koppen sin for å få tent seg en sig. Mens jeg funderte på hvordan han klarer å beholde den fine stemmen selv om han røyker.

Kjekk fyr, Albrigtsen.