Kjellærhæsjen

Vi har vært på en ny skitur i dag. Bonden, Tunghørten og jeg.
Jeg fikk smøre sjøl. Grønn.
Jeg aner ikke hva grønn betyr, men tok pent i mot og smurte på cirka der jeg så det hadde vært noe før.
Fant forresten ut etter hvert at grønn betyr at skarra'n fester seg godt under tråplata på skia.
Som sist skitur, altså. Bare annen farge.

I dag skulle vi gå en liten tur inn til Kjellærhæsjen, for der har kompisen til Bonden, Julius ei skogshytte. Bonden veit hvor han oppbevarer veden sin, og dette kom til å bli bra.

Sola brøyt flott gjennom tåka rundt forbi. Men som navnet tilsier, kommer det ikke mye sol inn dit vi var på vei. Kjellerhalsen, liksom. Derfor gleda vi oss til et flott bål.
Men tror du ikke Julius hadde hengt hengelås på vedskjulet sitt da?

Bonden min er ikke tapt bak ei stengt dør, for rett rundt hjørnet hadde Julius et digert høl i veggen. Der kommer veden inn om sommeren. Bonden vassa med snø til rompa, og klora til seg noen vedkubber som lå rett på innsiden. Veden var mørk med hvite flekker. Og vi fant fort ut at den var muggen og nesten umulig å få fyr på. Alt av papir fra sekken, plasten til lommetørklærne og prislappen fra lighteren gikk med, og Bonden pusta alt han var kar om. Men alt vi merka var røyk, og en svak susing av kokende treverk.
Han vurderte ett øyeblikk å ringe Julius for å klage på veden, men droppa det da jeg fant fram en Lohengrin fra sekken. Han elsker mørk sjokolade denne mannen, og glemmer det meste om han får tak i et sånt bikkjebein. Hmm. Noen har sagt noe om at hund og eier likner på hverandre?

Tunghørten på sin side tasset rundt med nesa klar. Morsomt å se hvor fornøyd han er på tur, tross sine snart tretten år!
Vi hadde avtalt på forhånd denne gangen at Bonden skulle fortsette utover åsen og ta skia hjem, mens vi andre to skulle tilbake til bilen og få den med hjem. Så vi skilte lag og jeg starta på tilbaketuren. Etter det fantastisk varmende bålet, hadde jeg ingen følelse hverken i tær eller i fingre, og med ett par strikka sokker i sekken måtte jeg ta et valg.
Så da ble det vanter og staver på henda, og strikkasokker utenpå der, som isolasjon mod vind. Tunghørten fikk gå fritt, siden jeg ikke greide å holde noe bånd samtidig. Men da jeg plutselig så ham stå og hilse på en liten tass lenger framme kom jeg på hvor lurt det hadde vært om han hørte litt. Eller. Han ville nok ikke brydd seg da, heller. Så da hadde det vært lurere med båndet likevel. Heldigvis hadde paret med den lille tassen full kontroll på situasjonen. Men jeg følte meg nok litt klønete da jeg bretta meg over stavene og måtte ta sokkene av henda før jeg kunne finne båndet i sekken.

Tilbake ved bilen hadde bakdøra gått i lås, men etter litt løfting og streving fikk jeg hunden på plass likevel. Fingrene var varme igjen, og jeg planla søndagsmiddagen i hodet.

Det ble Burgertallerken på oss i dag.
Så da kan jeg si at jeg er cirka i null, siden jeg brukte en og annen kalori på turen.
God søndag!