Godt Nytt!

Etter å ha kommet oss av sjokket over faktisk å overleve 2012, har vi allerede begynt å fylle 2013 med gode hensikter og velmente råd. Og jeg skal da ikke være dårligere enn noen, så jeg har laget mitt eget “vision board”. Dette er veldig internasjonalt for tavle med ord og bilder.

Min gode venninne Oliver kom til meg, og hun hadde med seg masse magasiner som vi skulle bla i. Hver gang vi fant noe vi ønsket oss, enten det var bilder, ord eller setninger som beskrev dette, skulle vi klippe ut. Etterpå limte vi det opp på et stort lerret, og lagde vår egen tavle med fantastiske resultater for framtida. Denne tavla skulle så henges på et sted der jeg kan se det daglig. På denne måten skal alt det bra jeg ønsker meg, komme så å si rekende på ei fjøl. Stort mer lettvint har jeg vel aldri gjort unna nyttårsløftene noensinne.

Det sprøeste er nok at jeg har trua på at det kommer til å virke. Eller. Det jeg mener er at ingen andre kurer, programmer, oppskrifter eller vidundermidler noensinne har hjulpet på noe som helst. Annet enn å bygge opp under min dårlige samvittighet. Som kan gjelde alt fra frivillige verv og trange bukser til struktur og oversikt i hverdagen. For når det gjelder alle disse metodene, gjelder det nemlig å ha en beinhard viljestyrke. Noe jeg mangler litt av. Jeg kan jo ta et eksempel. Da doktor Dyregod ga meg beskjed om at jeg nok burde bli litt flinkere til å si “nei takk” når jeg ble budt søtsaker i hverdagen, gjorde jeg akkurat som han ba meg om. Jeg sa pent “nei takk” og forsynte meg raust av posen. Mens jeg tenkte hardt og lenge på at dette var virkelig galt.

Nå har jeg fått det for meg at ved å fokusere på alt jeg ønsker (Les: orden, lett til fots, balanse, bokutgivelse, kontinuitet og badeferie, høstturer og det faktum at jeg elsker å trene. Blant annet) så vil all energi jobbe for at jeg når dit. Fordi jeg fortjener det. Og ved ikke å bruke energi på den dårlige samvittigheten, har jeg desto mer energi ledig til å få vellykkete prosjekter! Så nå sitter jeg og spiser min frokost mens jeg ser på tavla over den fantastiske framtida. Og gleder meg til resultatene.

Og jaggu har jeg allerede sett en endring! Jeg har faktisk sendt inn et bokmanus til min første refusjon, og jeg har meldt meg inn på treningssenteret. Ja da, jeg vet at det å melde seg inn ikke er store jobben. Og at det første forlaget sjelden gjør annet enn å le av deg. Men selv de lengste reisene starter i et enkelt skritt. Har jeg hørt.

Bonden har nok sett mye i sitt liv. Men av alle mine tankesprell og matunyttige utskeielser tror jeg kanskje dette tar kaka. Med undring merket han seg at vi satt hele nyttårsdagen med papir og saks, voksne damene, og det ble ikke middag eller noe i huset. Han tok sin skitur på egenbein og så sporten fra sofaen etterpå. Ingen nyttårsforsetter fra denne karen, nei. Han er fornøyd som det er, og har aldri sett vitsen med et vision board for å oppnå noe. Som den jordnære fyren han er, vet han hva som funker.

 – Nei, ska no bli gjort, så må’n rett og slett gjørra det. 

Og tenke seg til å betale penger for å svette!