Litt slaff i leffa, men ellers tiff toff

Jeg sitter på hotellrommet med verdens lammeste høyreside. Fra øret og ut til leppa, og helt ned til halsen er det et tykt teppe, og når jeg ser meg i speilen og smiler til meg selv, virker bare den ene siden. Vi snakker litt mer enn bare sjarmerende skjevt smil.

Når det er sagt, har jeg i det minste fortsatt grunn til å smile. Det blir visst mye verre etter at bedøvelsen går ut. Implantat er så visst ikke noe man tar lett på.
Tannlegen (som snakker norsk, han har jobbet i Norge) var med i butikken og kjøpte isposer til meg (frosne erter), og på apoteket for å kjøpe smertestillende og penicillin. Jaggu bra han var med, for bruksanvisningene er selvsagt på Ungarsk. Og med gårsdagens Gyromåltid friskt i minne setter jeg pris på all hjelp jeg kan få med språket.

Noe sier meg at natta kan bli lang.

Sånn rent estetisk er alt som før, bortsett fra en prydsøm i tannkjøttet mellom to jeksler.
Det å sette inn implantat betyr nemlig ikke at det kommer ny tann. Det betyr ny ROT. Sånn at jeg kan sette inn ny tann om noen måneder.
Jadda.

Jeg har fått beskjed om å ikke spise melkeprodukter på noen dager, og det er egentlig ikke verre enn det. Melkeprodukter er ikke det jeg hiver i meg mest av uansett.

Når det gjelder pris, så kan jeg fortelle at de tingene jeg må gjøre ville kostet meg nesten nitti tusen kroner hjemme. Og om du er nysgjerrig på hva det vil koste meg her i Ungarn, forteller jeg det gjerne.