Gulasj?

Det ungarske kjøkken er viden kjent, og jeg er mer enn nysgjerrig på alle de rettene ungarerne bruker sin paprika til.
Så da jeg ankom Budapest i dag hadde jeg ett mål for øyet: Magemålet.

Nå hadde jeg konsentrert meg så intenst om alle viktige papirer og saker jeg skulle ha med meg nedover, at jeg rent hadde glemt å sette meg inn i det ungarske språket.
Og selv om jeg skryter uhemmet av min androidsmarte telefon med alle slags google-løsninger, er det ikke gjort i en håndvending å fine ut hva damen bak disken sier på ungarsk.

Menyene er skrevet med god vilje og tydelige bokstaver, men ble likevel lest av en uforberedt analfabet. Jeg forsto at stedet var i en kjede, Wikinger. Jeg skjønte at det i hvert fall var et sånt sted man bestiller i kassen, henter det som ropes opp, og rydder etter seg selv. En slags café med varm mat. Sånne har vi jo flere av i Norge, så dette lovet godt.

Det så ut som om spesialiteten var burgere, i følge noen av bildene. Men så kjente jeg igjen noe som lignet pasta carbonara, og ved et bord satt det tre damer og spiste en oransje suppe. Så jeg visste at jeg kunne treffe mål, med litt flaks. På menyens venstre side sto det noe som så veldig ungarsk ut. Gyros.
Det var et ord jeg ikke forsto, og det var ingen bilder der.
Så da bestilte jeg en sånn.
Gyro plate.
Jeg burde ant lunta da hun bak kassa sa jeg måtte gå utenfor om jeg skulle ha gyro. Og bestille i luka ute.
Men det gjorde jeg ikke. Ante lunta altså. Jeg gikk i luka ute og bestilte min ungarske spesialitet. Og fikk en Nestea, som fulgte med på kjøpet, i hånda. Og vennlig beskjed, på engelsk, om å vente et lite øyeblikk før maten var helt klar.

I tilfelle du lurte:
Gyro på ungarsk er akkurat det samme som kebab på norsk, bare med mye mer salt.
Men det var ikke betjeningens feil at jeg møtte dårlig forberedt, og jeg spiste alt jeg orket.

Google translate hjalp meg likevel inne i supermarkedet, da jeg skulle kjøpe soyamelk eller eplejuice til å blande ut kostpulveret mitt med (for næring etter tannlegetimen i morgen kveld).
Det vil si. Jeg klarte å finne ut hvordan jeg skulle skrive soyamelk, men greide ikke å uttale det. Så det ble epeljuice, siden den var lettere å finne.