søndag 10. november 2013
Farsdag
Jeg var heldig som rakk å bli kjent med en varm, kreativ, morsom og musikalsk mann da jeg vokste opp. Han var ikke som alle de andre pappaene. Han malte bilder, sov på sofaen, spilte trekkspill og gitar og drakk kaffe med sukkerbiter til. Når han drakk kaffe.
Han bygget nye vegger i huset, trapper og gjerder i hagen og raket grusen i gårdsplassen. Og alt nytt fikk et strøk malingsbeis til slutt, så det skulle se pent ut. Det sto et vanvittig lager av maling og beis ute i bua, som vi ungene brukte til å male den gamle bilen hans med en dag.
Han trakk til seg mennesker og dyr, og småungene krabbet gjerne opp i fanget hans. Tror nok damene også gjorde det.
Etter hvert som jeg ble eldre viste han seg å være mer enn bare helten min. Han var også sta, gammelstrebersk og fordømmende. Disse egenskapene kom likevel ikke fram på en måte som gjorde ham mindre sjarmerende, om jeg skal være ærlig. Det var nettopp disse sidene ved ham som gjorde ham menneskelig og interessant.
Jeg kan ta meg i å savne idiotdiskusjonene våre, der han mente det sto feil i leksikon. Og at det blåste friskt på nattestid fordi ingen gadd å sitte sammen med ham og prate rør på radiosambandet. Da var det å rope høyt på RANDI, for å få henne til å rulle en røyk. Eller det var trekkspill med en slags mumlesang til. Som regel endte det med en lengre telefonsamtale til broren hans, og den varte gjerne til det lysnet.
En gang ringte han til en fetter i Trondheim. Uheldigvis hadde han en del kontanter i lommeboka, så han pakket med seg trekkspillet og tok likegodt drosje oppover. Tror nok fetteren ble like overrasket som oss over hvor han befant seg dagen etter.
Pappa lærte oss en del viktige ting om livet. Noe han gjentok så ofte han kunne var viktigheten av å ikke spare opp for mye penger. Pass på, jenta mi. Plutselig en dag kommer toget ditt, og da hjelper det ikke med penger på bok! Lev mens du lever! Sa pappa.
Han gjorde virkelig det.
Så i dag har jeg tatt trekkspillet ut av kofferten og sett litt på det. Jeg lærte meg såvidt å spille gitar for noen år tilbake. Kjenner foreløpig ingen trang til å gå løs på trekkspillet, men vet at det står der.
Jeg sender faren min noen takknemlige tanker, fordi han var den store personligheten han var.
Og fordi han tegnet opp et løst kart som vi kunne følge, om vi ville.
Han tegnet meg også, jeg har to store bilder hengende på rommet mitt fra da jeg var tre.
Jeg har så mange minner om BlomsterKåre, og feirer gjerne farsdagen med glede.
De triste tankene går heller til de barna med levende pappaer, som gjør barnas liv utrygge.
De som blir svarte i øya så alle i huset stivner til. Hvem sa eller gjorde noe galt nå?
Eller de som bare skal en liten tur ut og blir borte i dagevis.
Eller de som syns alt annet er viktigere enn barna.
Disse har jo også farsdag i dag.
Folk kan si hva de vil om vår alkoholikerpappa.
Men han var full av EN ting, hele livet. Og det var
KJÆRLIGHET
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger