Jeg har fått på plass vinterhjula!

Kjære vene, tenker du kanskje. Det er vel ikke noe å mase om. Alle har fått på vinterhjula nå.

Vel. Jeg slår et slag for de trege, de svimete og de handlingslammede og forteller villig vekk om hvordan Tyttebærbilen fikk vinterskodd seg i slutten av forrige uke. Og ja, jeg vet at i forrige uke var sent. Men jeg brukte ganske lang tid på å tenke ut hvor det fjerde hjulet var gjemt. Siden sist bilen fikk skifta hjul har jeg nemlig flytta, og i flyttekaos kan mye bli borte eller dukke opp.

Egentlig starta jeg prosjekt vinterhjul for en god stund siden. Lenge før det ble is på veien. De var bare litt gjenstridige å få samlet. Etter å ha stupt inn i boden fra flere vinkler måtte jeg erkjenne at der inne var de rett og slett ikke. Men grillbøtta og julepynten derimot, lå lett tilgjengelig sammen med tre sitteunderlag og seks par skøyter som var for små. Da ble det å lete andre steder. Ute på verandaen sto det en kasse med lokk, som var lekk. Og oppi den kassa var det nå fullt av våte fotografier fra ungdomstiden min. Ja, jeg vet det er klønete å lagre viktige minner i en kasse med lekk lokk. Men jeg hadde som sagt ikke helt kontroll på hvor alt ble pakket ned. Jeg brukte noen timer og dager på å tørke bildene, og vinterhjula ble glemt for en stund.

Plutselig en morgen var det is på ruta, og jeg måtte ringe en kollega for å få skyss til jobben. Det var så hyggelig å kjøre med henne at jeg glemte bort vinterhjula noen dager til. Og forresten ble det mildere igjen, og hva er vel vitsen med å kjøre med piggdekk på bar asfalt? Den late og trege siden av meg gjemte seg bak den miljøvennlige Jane som ikke kjører unødig med pigg. Helt til det ble min tur til å kjøre, og jeg ble minnet på de manglende vinterhjula. Alle på jobben skulle på seminar, og jeg tilbød meg å sørge for skyss fram og tilbake for meg og min snille kollega. Ingen problem, dette går veldig bra. Jeg beroliget henne, som naturlig nok var litt bekymret for om vi skulle komme oss hele fram. Ingen problem, dette går veldig bra.. Om jeg bare hadde visst hvor det fjerde vinterhjulet lå! En stabel med tre gode vinterhjul sto lagret i det ene hjørnet av verandaen, men jeg skjønte jo at en bil ikke kjører særlig langt med tre hjul.

En lys idé falt ned i hodet mitt, og jeg fikk eldstemann til å tømme bagasjen i Tyttebærbilen for kaffekanner, bager, filleryer, lysestaker, tebokser og badetøy. Fordi under alt. Langt der nede, der ingen skulle tru at noko låg på lur. Der ligger altså ekstrahjulet. Og noe sa meg at ekstrahjulet, med litt flaks, kunne vise seg som et brukandes vinterhjul.

Skuruhasett! Et perfekt vinterhjul med pigg hele veien rundt, og turen var redda. Så langt. Men jeg er ikke spesielt god på å skifte dekk. Jeg vet ikke om jeg har jekk engang. Så med vinterdekka i baksetet dro jeg ned på bensinstasjonen. Der kom jeg altfor sent til å få skifta noe annet enn mening. Klokka begynte å nærme seg deadline for kollegaens tillit til at jeg skulle fikse skyss. Fordi jeg ikke ville skuffe henne, og fordi jeg ikke er tapt bak et kjøretøy, brukte jeg teknologien til hjelp.

“Noen som vil skifte dekk på bilen min? Har ikke jekk og sånn propell til å skru med, men har dekka i bilen” – Smarteste statusoppdateringen på facebook i år. Det tok noen minutter, så strømma det på med tilbud og gode råd. En luring mente han kunne gjøre det for en god slump med penger, noen andre tipsa meg om å dra ned på bensinstasjonen, og en tredje lurte på om jeg kunne komme opp om fem minutter. Jeg tok med meg en tohundrings og fikk det fiksa på null komma niks.

Ganske stolt sendte jeg en sms med “dekk ok” til min gode kollega, og det før klokka var ni om kvelden!

Jeg hadde kanskje mer flaks enn jeg fortjente der, og konkluderer med at noen ting gjør seg praktisk talt sjæl. Bare innstillinga er god nok!