Pynte seg!

Det er snart tid for å dra på seg glitrende antrekk med dype utringninger og høye hæler. Mange har sikkert gjort det flere ganger allerede i år, og kjenner til utfordringene.
Rart. da jeg var noen år yngre. For eksempel tretti, eller trettifem, for den saks skyld, så jeg helt andre utfordringer enn jeg gjør i dag.

For der hvor jeg tidligere tenkte at utringningene ikke kunne bli dype nok, hælene ikke kunne bli høye nok eller kjolekanten stadig irriterte meg med å krype ned mot knærne, har det skjedd noe.

Samme kroppen. Samme vennegjengen. Samme festen hvert år.
Mølja hos The Thoruds er vårt julebord, og vi gleder oss fra januar. Og vi tar på det fineste vi har, drikker og spiser så mye vi klarer og gir oss ikke før det lysner av dag. Og i disse mørketider skjer dette ikke med det første, så festen er på en måte ikke helt over før til våren.

Jeg vet ikke om dette har skjedd deg, og det har det sikkert ikke (men du kjenner noen som har det sånn). Men å se nedover denne vinterhvite huden med gråskjær fra de mørke legghåra, inviterer ikke akkurat til de korteste kjolene.
Jeg innrømmer gjerne at jeg har neglisjert hudens utseende i høst. Det er så pes med solarium, og legghåra har jo isolert litt mot kulde.
I tillegg har jeg en eller annen gang greid å knekke lilletåa på høyrefoten, og den grodde litt skakt. Så høye hæler egner seg best mens jeg sitter eller ligger med bena i været. Siden jeg har nådd en viss anstendighet vil jeg anstrenge meg for å holde beina nede.

Og nå må jeg ta en massiv oppussingsjobb før jeg kan smette mine lange, slanke ben i en gjennomsiktig strømpebukse. Og den strømpebuksa er forsterket i toppen for å holde på plass alt som helst vil ned mot gulvet.
Huden på brystet er tynn og blek, men jeg har fått et par røde prikker, som jeg visstnok bare må venne meg til. Tydeligvis har all pigment bestemt seg for å samles i disse to prikkene.

Når det gjelder ansiktet priser jeg meg lykkelig over at jeg smiler såpass ofte og mye. For jeg har hørt at et smil er den beste make up man kan ha. Mine sminkesaker har nemlig ikke gjort sitt beste for meg i det siste. Der mine naturlige under-øye-buer glir inn i den litt rosaflekkete, gjennomsiktige huden til vanlig, gjør sminken dem liksom mer synlige. De går over til å bli bleke poser, og jeg kompenserer med mye rouge.
Den lipglossen som stort sett redder dagen til en helt vanlig tur på butikken, har ingenting å stille opp meg i et ansikt fullt av concealer, BB-cream og rouge. Tenna blir liksom så grå av det hele.
Så da må jeg ha på knall rød lebestift for å matche resten.
Og da har jeg ikke en gang nevnt øyeskyggen som ligger i striper på tunge øyelokk, eller kajalen som egentlig bare understreker de ringene under øynene.

Men øyebryna mine er ganske bra.