Et lite stykke langs riksveien, like lenge på en fin grusvei, en smal sving inn til venstre. Og DER.
Balanserer raskt på demningen, nøkkelen dingler rolig og venter på tur. Døra har to enorme hjemmesmidde låser, og det kreves et lite kunststykke for å låse opp ytterdøra. Bålplassen har ligget lenge under vann, dette er nok den våteste sommeren jeg kan huske. Men med en rist kan mye reddes. Stoler og et lite bord dras ut, bålet tar fyr, gitaren ber om å få komme fram. En liten skvett med Frost og noen lys som tennes.
Kan man bli forelsket i en plass?
Tekniske Jane skal legge ut bilde av morgenens utsikt fra vinduet. Og kanskje litt bonusbilder.
Så kan du bedømme sjøl
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger