Den lange lærerferien...

Det har vært sommer i Norge en stund nå.
Og grunnen til at jeg vet det, er at høsten starter på mandag. For meg har det alltid vært sånn at året starter i august, og ikke i januar.

Det er da bunken med blanke ark ligger i en pen stabel og klar til bruk. I januar er den, om den er mulig å lokalisere, halvfull, klippet i, og kanskje litt krøllete. Og den ligger gjerne på gulvet sammen med en haug løse tråder, og ingen av trådene er røde.

Nei, gi meg en august. Så skal vi se hva vi får til. I hvert fall fram til jul.

Jeg har en ydmyk glede over årets oppgaver. En fargerik og spennende klasse, med de fagene jeg liker best og en makker som forhåpentligvis komplementerer meg. Hun sitter på erfaring, kunnskaper, struktur og dybde. Blandet med varm omtanke for menneskene rundt henne. Jeg kjenner litt på å putte poten i fotavtrykket hennes. Den ser litt liten og puslete ut mot det dype, kraftige sporet.
Men jeg vet jeg vil vokse, og jeg vet jeg sitter på egenskaper sjøl. Selv om de ikke er innlysende matnyttige når det kommer til orden.

Jeg kom plutselig på den nydelige, lille orkideen jeg fikk av henne før ferien. Med takk for året som var og forventninger til samarbeidet i året som kommer.
Ta den med deg hjem, sa hun. Den trenger vann hver uke.
Trengs ikke, sa jeg. Skal innom her en gang i uka jeg. Og jobbe.
Jobbe? I ferien? Jøss, du er virkelig noe. Sa hun.
Saken var egentlig den, at jeg regnet med den hadde større sjanse for å overleve der, enn hjemme. Siden mine planter hjemme har omtrent like lang levetid som de i blomstervasen.
Så under flinkisflagget overbeviste jeg henne om at den kom til å få ukentlig stell gjennom hele ferien, selv om den sto på arbeidsplassen min.
I juni.
Jeg var innom en gang i uka. Til ca midten av juli. Da ga jeg den til gjengjeld en ganske raus drink. Jeg syns nesten jeg hørte den hikke da jeg lukket døren etter meg for å reise på ferie.

Jeg lurer på om jeg bør ta meg en tur innom jobben i morgen, sånn for å ha en dag på meg til å rette opp skaden til hun kommer på mandag.

Jeg vil vel uansett bli avslørt, og så var det slutt på blomster fra den kanten..

Ja, ja. Jeg får plukke noen da, og sette i blomstervasen.

Som jeg pleier.