Overbuljongterningpakkmesterassistent!

Jeg har dugnada i helga.
Vanninntaket til Fjerdingstad hadde fått seg litt ekstra innhold etter Flomfrida, og vi trengte både gravemaskin, traktor, spader, krafser, river, koster og høytrykksspyler, i tillegg til kompressor, rørtang og stakastokk.
Alle disse ordene har hittil vært ganske uvanlige for meg, siden jeg liker tanken på at sånne ting reparerer seg sjøl. I alle fall at det skjer uten min innblanding.
Men, heldigvis faktisk, var det denne gangen ingen vei utenom. Vi hadde fått tak i veldig lite folk, og jeg innså at min rolle som leder i velforeningen strakk seg lenger enn å banke med ei klubbe på styremøtene.
Noe sa meg i forkant at det ville lønne seg med gummiser, og jeg regnet med at det kom til å gå med litt svette, så jeg dro likegodt på meg treningstøy. Lurt.

Oppe i skråningen var graver'n i full sving. Han hadde hissa på seg en koloni med jordveps, noe som økte spenninga i hele området. Vi holdt oss på avstand, godt nedi vannreservatet, som allerede var tømt for vann da jeg kom. Det var halvannen meter med slagg i gjørmeform, og vi brukte spader og krafser for å føre det med en liten bekk gjennom hølet i bånn. Jeg hadde ikke peiling på hverken hit eller dit, men gjorde lydig alt jeg ble satt til. Heldigvis hadde en av kara vært med på dette en gang tidligere, og kunne organisere oss andre rundt.
Jeg hadde ingen forhåpninger om å holde meg ren og pen, men ble likevel litt overrasket over den gjødselluktende gjørma som skvatt i alle retninger.
Ett øyeblikk der var jeg nesten tilbake til barndommens sølekakelaging, der jeg klaska krafsa i den brune grøten og dro det utover i bekkeløpet. Hadde det ikke vært for den litt interessante lukta, kunne vi nesten kalle det Fjerdingstad spa og gjørmebad.
Innimellom måtte vi ut på den andre siden for å stake opp røret ut av bassenget. Den provisoriske stakafjøra var en rett bjørkestokk som skulle dyttes inn, så langt som mulig, flere ganger til det fossa ut gjørme og sølevann. Jeg hadde nok en følelse av at det var en jobb for mannfolk, men skulle ikke være noe dårligere enn dem. Det var jaggu tungt, og jeg trur jeg ble skikkelig sterk av å bruke den! I hvertfall er jeg støl i absolutt hver eneste fiber i dag.

Så rensa vi røra, kosta vekk litt mer bøss tok resten med høytrykksspylern. Da vi var ferdige var det blankskurt grunnfjell og rent vann som rant ut av bånnhølet. Jeg fikk være rørleggerassistent og satte inn tettepluggen. Jeg syns jeg så ganske proff ut der jeg sto med rørtang og klissvåte arbeidshansker, mens den ble skrudd til fra utsiden. Bare to dager tidligere kunne det ikke falle meg inn at jeg skulle være grøftegraver og rørlegger, og det før lunsj på en lørdag!
Vi spiste lapskaus og loff, og snakka om hvor flinke vi var. Og jaggu ble det litt sjokolade til kaffen også.
Jeg har alltid visst at jeg liker dugnader. Det er noe med samholdet, felles mål og dårlig humor som tiltaler meg. Og maten , såklart. Men fordi jeg som regel har hatt andre, mer feminine oppgaver har jeg ikke vært klar over at jeg liker såpass godt å sjaue. Og å bli skikkelig møkkete.
Helt til slutt rydda vi plassen for utstyr og sa takk for oss. Jordvepsen svirra rundt beina på oss.
De var opptatte med å bygge opp igjen hjemmet sitt, men tok seg tid til å kjefte litt innimellom. Makan til hissige smådyr!
Med trillebåra full av redskap og søle fra hårrøttene til tærne kunne vi med god samvittighet avslutte en vellykket dugnad.

høyt trykk

grøftegraving utenfor muren

overbuljongterningpakkmesterassistent

ren og pen

tetteplugg, satkastokk, arbeidshansker og feil tang..