Alle helgeners natt

Så sitter jeg sånn da, helt på tampen av kvelden og tenker over dagen som har vært. Dagen som skal være skummel.
Og med det samme jeg er i gang, så tenker jeg over hele måneden som har vært, siden vi skriver den siste i dag.
Og da blir jeg sittende en stund, henfallen i egne tanker.

Denne måneden har i alle fall vært innholdsrik. Helt fra start til slutt har karusellen gått, og jeg har hengt på i alle rundene. Jeg har bytta litt mellom enhjørninger, lokomotiv, helikoptere, drager og andre figurer i metallik lakk, med høy musikk og blinkede lys i bakgrunnen. Og holdt meg godt fast for å ikke falle av i fart.
Innimellom har jeg stoppa opp og kjøpt noen lodd eller kasta på bokser, og der har jeg for det meste tapt. Men til gjengjeld har jeg spist meg kvalm på sukkerspinn, igjen.

Jeg har fått gaver og taler, kjent på mestring og falitt. Følt meg elsket. Og fått lov til å elske.
Stått opp tidlig, lagt meg sent, og motsatt. Alt ettersom. Hatt alvorlige samtaler, og høylydte skrålende allsanger. Jeg har sendt viktige mailer og skrevet fjas på face. Og jeg har kjent hvordan det er å virkelig bomme på etpar skudd i mørket.

Det jeg kan konkludere med i denne måneden, er at jeg har blitt eldre, jeg har lært masse, og jeg har masse igjen å lære.

Når det gjelder dagen i dag, har jeg et litt avmålt forhold til skikken som sniker seg rundt hushjørnene her. I min spede ungdom fikk jeg sett de første Halloweenfilmene, og det har nok satt spor i meg. Så det er lite heiarop fra meg når ungene snakker om å gå en runde..
Men til gjengjeld liker jeg godt konseptet julebukk, der gjestene må synge eller danse for å få noe med seg. Det de får med seg er ofte den twisten ingen vil ha likevel.. Og så er jeg så glad i julesanger. Så jeg har sagt fra at det er bare å komme hit på Halloween, men at det blir null godis før jeg har hørt en julesang.

Allehelgensdagen er vel det nærmeste vi kommer dagen i dag, og det er dagen vi minnes de døde.
Så jeg har tent lys for mine kjære.
Det er dessverre noen lys å tenne.
Men til gjengjeld gjør det veldig godt, å sitte sånn, alene som våken i huset, å minnes.

Dere er med meg, hele veien. På karusellene, mens det kiler i magen. Som premier på øverste hylle etter noen treffsikre kast. Og som trøst når jeg er kvalm av sukkerspinn.

Takk.
For at dere har vært med å fylle livet mitt, og at dere holder dere fast i hjertet mitt.