søndag 21. august 2011

lengsel...

Det å ha alt man trenger i livet, å kunne se utover dagene sine og sukke veltilfreds...
Det gir en glede, sant og rett.
Og enda kan jeg føle meg mer levende, enda nærmere hovedkildens utspring de øyeblikkene jeg kjenner på lengselen.
Lengselen etter noe som en gang var, etter noe som aldri ble, eller etter noe som enda ikke har blitt.
Å sitte en sen lørdag kveld, med noen glass og gode naboer til inspirasjon.
Musikk som setter igang et system i dvale.
Tanker som har vært tenkt før. Hjerteslag som har fulgt sine egne dansetrinn.
Javisst er hverdagene mine beste venner.

Er det lengselen i de små ubevoktede øyeblikk som gjør den lille forskjellen på "alt vel" og "fantastisk levende"?
Jeg bare spør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger