Søttendemaiii, er vi så glaiiii, da er'e fest fra morgen til kvellllld

Jeg har i dag hatt min aller første søtt'nemaifeiring i bunad.

Det veier tungt i vektskåla for bra antrekk. Jeg er skikkelig kry, om jeg skal si det sjæl.

Men det er også nødvendig. For jeg innehar nok fortsatt norgesrekorden i elendige søtt'nemaiantrekk.

Siden jeg skrev om det i fjor lar jeg det bli med disse linjene om egne antrekk, men jeg kan alltids gjenta at jeg liker bunaden min. Og kanskje spesielt hårbåndet med blåveis på.

Når det er sagt er kanskje nasjonaldagen den mest sprengfulle dagen i løpet av hele året. Det er akkurat som om ALL nei-maten skal presses inn på samme dag, med kaker, is, kaffe,  boller, brus, kaffe, pølser, ertesuppe, kaker, kaffe, vafler, boller, is, brus, pølser (ja, jeg vet jeg gjentar meg selv, du skjønner sikkert) i tett kø fra morgen til kveld.

Som om ikke det er nok med skolens kake- og pølsefest, fortsetter gildet på grendehuset etterpå. Og hva tror du vi spiste til kveldsmat nettopp?

Det kan se ut som at nasjonaldagen er den store pølsedagen. Og det kan tenkes det er nettopp derfor bunad er så populært på akkurat 17. mai. Stor plass både foran og bak, og ingen trenger å holde inn hverken det ene eller det andre. - Dobbelthakene går det nesten an å skjule om man skyter hodet og haka veldig framover og lager vakuum i munnen. Litt sånn sklilpaddeaktig. Og litt vanskelig å snakke med folk på den måten. Men det går.

Jeg må si at det fineste enda på søttendemai kanskje er menn. De som har én fast dag i året de kan tillate seg å være finest. Dag ut og dag inn går de i sine vanlige manneantrekk, ofte bestående av bukse og genser med reklame, og de kan ikke redde dagen med litt lipgloss. Ikke for det. Jeg liker arbeidsklær på menn, jeg.

Men på denne dagen, denne ene dagen i året, har den ene etter den andre tatt seg tid til å se over både skjorter, dresser og til og med bunader!

Noen med vekslende hell, siden de kanskje fortsatt bruker en uniform som ble tildelt for femten år siden under helt andre omstendigheter. Det er egentlig litt interessant å se hvordan de, som eneste på plassen, ikke ser at uniformen ville gjort seg bedre i skapet.

Og andre igjen, som bare slår igjennom med verdens største selvfølgelighet. Disse menn får dameblikkene til å senke seg, og andre menn til å bli grønne av misunnelse. Bra det følger med lommetørkle i bunadveska, sånn i tilfelle det skulle bli nødvendig å tørke haka litt.

Langt fra alle vet om det selv, det er nettopp det som gjør det så stas! Menn er sjelden så utstuderte som oss. Om knappen i buksa går igjen, og dressjakka ikke har flekk er det bra nok i massevis for dem.

Vi kvinner har virkelig noe å lære av dem.

Bonden min har et lavt klesbudsjett, siden det står Byggmakker på 80% av garderoben hans. Deretter følger 16% med enten Stormberg, Bergan, Monsen eller Alfa. De siste 4% brukes i bryllup, begravelser, konfirmasjoner og nettopp 17. mai. Ifølge Bonden er denne mai-måneden spesielt belastet, med både begravelse og konfirmasjon i tillegg til nasjonaldagen. Så nå var han redd han skulle slite ut dressen sin før tida. Jeg forsikret om at det ikke var noen fare, og plukket vekk noen hår fra den gamle tunghørte. 

Og jeg må innrømme at det er stas å se Bonden i dress.

Det burde vært et par, tre søtt'nemaier i året, sånn sett.

Nå er dagen nesten blitt neste dag.

Jeg har mitt andre glass med Doppio Passo på bordkanten, og bena høyt.

Gutta Krutt har tatt kvelden, Bonden ser en film og i morgen skal vi på tur.

Hele gjengen, inkludert nabogjengen skal til vestlandet og besøke Preikestolen. 

17. mai er over. 

Gratulerer med dagen, og takk for i dag.