Å lage seg morrabrød..

En klar fordel med å påta seg altfor mye arbeid, er at man får sjansen til å gjøre ting man ellers ikke pleier.
Som for eksempel i dag.
Jeg raste hjem fra jobb, brågrilla noen pølser for ikke å sulte ihjel og satte meg til å rette oppgaver sammen med en kollega. Så langt ganske likt en helt vanlig dag, bortsett fra dette med kollegaen. Det finnes faktisk mennesker som har både lyst og kompetanse til å hjelpe, og skuruhasett, jeg kjenner en sånn!
Jeg ville selvsagt benytte tiden med den gode hjelper, og la derfor andre gjøremål pent til side.
Som for eksempel de(n) daglige Bunnpristuren(e).

Akkurat i dag var nok ikke det selveste sjakktrekket. For hvis jeg hadde tenkt meg om, ville jeg husket at brødet var tomt i dag morges. Det var såvidt poden fikk frokost, og i fryseren lå det bare hvitløksbaguetter, kjøtt og frosne grønnsaker.
Jeg kunne såklart fått Bonden til å kjøre over. Men først måtte jeg jo komme på det.

Da min kollega dro halv ti, kom jeg på det.  Bunnpris hadde pakka sammen for natta, og poden måtte steke seg hvitløksbaguetter til kveldsmat. Jeg klødde meg i hodet. Stakkars Bonden. Han spiser ikke hvitløk om han slipper, så jeg kom på at jeg skulle bake brød. Og alle hjerter gledet seg. En stund.

For etter å ha blandet alt melet var var det ikke gjær å finne i noen av kjøkkenskapene. Det eneste jeg fant av interesse var små svarte maurlik. Men det er en helt annen sak.
Nød lærer naken kvinne å spinne, og jeg klarte å huske at Kiwi stenger elleve.
Men som en siste krampe henta jeg en stol for å lete litt mer nøye bakenfor salt og innenfor allehånde.
Og innerst, øverst sto det jammen ei pakke med tørrgjær!

Så jeg fikk blanda min brøddeig, og jeg fikk retta ferdig oppgavene som lå i dagens bunke.
Jeg hadde nok glemt hvor lang tid det egentlig tar fra mel, vann og gjær blandes i en bolle, til det ligger nystekte brød på benken.
Men til gjengjeld fikk jeg god tid til å undersøke om Bondens innkjøp av Simsalabim mot maur hadde virket.

Nå kan det tenkes at maur sover om natta. Men om det skulle vise seg at de jobber på skift, tror jeg jammen han har lykkes i første angrepet. For den ene stakkaren som svimer rundt på kjøkkenbenken nå ser ikke veldig målbevisst og klar ut. Og ikke er det mye fest i én enkelt maur, heller.

Uansett sitter jeg nå, midt på natten og venter på nystekte brød. Nesten som de ekte bakerne. Jeg har drukket mine kopper med kaffe, og kroppen kunne hatt godt av ei brødskive til å døyve koffeinen med. Som alle oppegående damer vet jeg at man ikke skal spise etter et visst klokkeslett. Men det må da ha en sammenheng med når man i så fall legger seg til å sove?
Ei skive med smør og sirup har vel aldri skada noen.
Bare tanken får meg langt tilbake, til den gangen mamma bakte brød etter leggetid for unger. Da jeg hylte og grein meg til å få stå opp, fordi jeg "SULTA IHJEL!!!" Selvsagt hadde jeg spist kveldsmat før jeg køya. Men det er lite som får magen til å skrike så høyt, som nystekte brød med brun skorpe..

Om Bonden ikke sover for hardt kan det jo tenkes han kommer ned snart, for jeg tror nok han la seg sulten i kveld. Og hvis ikke, så har han i hvert fall morrabrød når han står opp!