Kveldssysler i Køllekroken

Gutta Krutt er aldri så oppfinnsomme og gode kompiser som etter klokka ni om kvelden.
Om de har vært i sofaen flere timer tidligere på dagen, med tv eller gaming som eneste geskjeft, er de forsvunnet som dugg for solen når det nærmer seg kveldsmat, tannpuss og leggetid.

Nå sitter jeg og ser dem lete etter kraftige nok strikker til å lage monstersprettert. Eldstemann så endelig vitsen i den festekrokstrikken han fikk i julekalenderen sin, og får nok den aller største spretterten noen noensinne hadde sett. Han så aldri vitsen med en bagasjestrikk, men nå har han tydelig funnet bredere bruksområder. Jeg hører Bonden humre, det er nok noe som er nødt til å gå gærent med dette prosjektet.
Gutta Krutt er venner, ivrige og kreative.

Bonden er førstemann til å prøve, hører jeg nedi her. Alle er visst redde for at han skal treffe bilen, for steinen i spretterten raser avgårde uten kontroll. Men så knuser lampa i krakkebua isteden. Jeg bekymrer meg ikke, det kom ingen nye ord fra Bonden som gutta ikke kunne fra før.
Og den lampa har ikke virka på ei stund likevel.

Minstemann kommer og setter seg hos meg, veldig uskyldig. Tror nok jeg ikke har fått det med meg. Bonden kommer og forteller at han ikke duger som forbilde. Han skulle vise ungene hvordan man skyter med sprettert, og så glapp det litt. Så han tømmer oppvaskmaskin isteden.
Eldstemann roper på'n. Nå virker den visst helt konge igjen.
- Nei. Den driten holder jeg meg langt unna!
Men han klarer selvsagt ikke å holde seg unna. Det er rett ut, og jeg hører det smeller i grusen og veggene.


Alle blir visst enige om at det er altfor hard strikk, og en ny operasjon er i gang. Og fortsatt har ingen spist kveldsmat. Men nå setter a mor ned foten, og roper inn smått og stort.

Eldstemann har montert inn en skrutrekker i vinkelen for å støtte opp skytearmen.



Det er som det skal være.
Petter Smart våkner alltid etter klokka ni om kvelden.
Nå ere natta.