Hjertevarme

I dag har hjertet mitt banket seg stort og varmt, for mange av de menneskene som fyller livet mitt.

Et par vemodige slag er slått for to nydelige kolleger som flytta ut av teamrommet i dag. Å se dem pakke ned sakene sine og tømme plassene var litt som en lekkasje i dekket. Lufta siver sakte men sikkert ut, før det blir helt flatt... Fru Lea har passet på meg gjennom hele skoleåret, og Bodil har inspirert meg på flere måter. Det har vært så fint å dele hverdagene med dem, og jeg hadde en liten klump i halsen da de bar ut bokstabler og hullmaskiner. 

Ja da, jeg vet jo at de bare er i rommet ved siden av, men det er noe med samholdet som vokser fram i sånne team. Og hjerter som åpner seg.

Og senere i kveld fikk jeg være med på en veldig viktig avgjørelse i livet til noen av mine aller kjæreste mennesker. De har hver sin interesse i samme sak, og kom til enighet på en måte jeg har dyp respekt for. Å være tett på noen som står ved et veiskille får meg til å se ting i nye perspektiv, jeg er takknemlig for at jeg får være der. De får meg til å føle meg viktig, og om jeg skal være helt ærlig er det en kongefølelse. 

Fjortisen har egentlig flytta ut for sommeren. Han brukte tid på å rydde lillestabburet og legge inn madrasser og sengetøy. Han hosta nok litt mens han holdt på, og klødde seg en del på halsen. Men la seg med glede. Det var nattaklem og "Det går bra, mamma, jeg lover".

Men nærmere halv tolv åpna ytterdøra seg, og inn kom en som nesten ikke klarte å puste. Med hosting og utslett ble det allergimedisin og dusj, nytt sengetøy og vanlig seng på rommet sitt..

Likevel er han optimistisk og sier det blir bedre når han bare får støvsugd og vaska der i morra. Det er sikkert bare støvet. 

Han begynner å bli voksen, er nesten like høy som meg (-Ja, jeg VET at det ikke skal så mye til..) og han er villig til å vaske og støvsuge. 

Det er sikkert mange grunner til å sutre, men akkurat i kveld kommer jeg ikke på noen.