Kan noen ta fra henne den mikrofon'?!

Og jeg, som tenkte at jeg kan da alltids være med på en og annen sang. I koret, liksom. Og så kan jeg hjelpe til bakom scenen.

Med russerevyen som eneste revyerfaring, har årene gått uten videre utvikling. Joa, jeg kunne tenke meg å skrive til revyen. Og jeg har mange gode ideer. Jeg kan til og med være morsom. I sofaen, eller rundt et bord (både oppå, under og rundt).
Men når ordet "scene" kommer inn, svikter morsomme innslag lett. Det blir for mye alvor. Ting står på spill. Folk har forventninger. Og jeg leverer ikke.

Løsningen er å bli med denne gærne gjengen i Skotselva. At de er dyktige er det ingen tvil om, og de får fram det beste, og det verste i meg (alt etter som).
Der er det ikke mye forventningspress, for å si det sånn! Så jeg har rett og slett henta fram hele tivoliet fra innsida, og der vare jaggu mer enn jeg visste om!

Jeg klarte til og med å rive til meg en mikrofon, så det går i ei smæle til sistemann er ute, og jeg må vennlig ledes til utgangsdøra med et "takk for i kveld, ses i morra."

I kveld skal vi prøve alle numrene med mygger og tidtaking. Jeg kjenner allerede adrenalinet pumpe mellom øra og tærne.