Nå skinner sola i vinduskarmen

I kveld blir det gratis kveldsmat i Skotselva. Og jeg skal være der. Det er ikke så verst å være Skotselving. Kvinnelig sådan.
Litt spesielt, at vi markerer kvinnedagen dagen etter dagen, litt som kvelden før kvelden i jula.
Men sånn er det altså.

Jeg gleder meg, selv om jeg syns det er dritvanskelig å spille komp på låtene Sine skal synge.
Det kan tenkes vi må være kreative her, siden både gitarfingre og pianofingre er for korte og trege.
Slurva kan brukes under nødvergeparagrafen.
Heldigvis har Sine såpass god stemme, at hun kan redde situasjonen.
Jeg skal ha en egen sang også. Og den bør jeg vel ha kål på. Så det skal da bli litt musikk.

Jeg håper virkelig noen av innfløtterdamene kommer i kveld, siden mye av Ordbobleriet er til deres ære. Jeg kan avsløre at snakkisen blir Nabokatta.
Ut over dette, lar jeg mi fantasikatte strekke seg utover vinduskarmen, og så snakkes vi i kveld!