Bonde i by'n

Med tog inn til Nationaltheateret og noen sekunders nøling før jeg kastet meg gjennom snurredøra på stasjonen, kunne jeg puste byluft som de innfødte.

Om jeg innimellom, eller ganske ofte, blir sammenliknet med Solan, kan jeg nevne at dagens profil var i mer Ludvik-stil. Med åpen munn og ryggsekk som var litt for tung, så jeg storøyd på menn i dress med sjokoladeis på kinnet, unge jenter som hadde kledd seg uten at mamma og pappa visste om det, og trikker i alle retninger.

Jeg raste forbi en sånn verdenskjent hardrockkafeteria, ventet pent på grønt lys og fant veien til Aschehoug. Med hjelp, såklart. Togtider, veibeskrivelser og program var godt plassert i dagens Solanskikkelse, min mer verdensvante kollega, fru Lea.
Fru Lea har bodd i by'n. Hun har studert her. For så mange år siden at hun denne gangen så universitetet bli pusset opp for andre gang.
Så hun har lang erfaring i å vite når det er viktig å vente på grønn mann, og når man bare kan strene over gata som ingenting. Hun smetter lett inn og ut av svingdører, og hun venter tålmodig mens jeg knytter lissene mine. Samtidig som hun er hyggelig.
Alle skulle hatt en fru Lea med på tur.

Jeg må innrømme at å stå med hånda på dørklinka til den ærverdige bygningen Aschehoug ga meg en følelse av storhet. Her har mange forfattere, både store og små, kommet med manusbunker, blitt refusert, fått forskudd på boka si, snakket med agenter... Følelsen varte likevel bare en stund.
For det ble servert mat.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er litt over gjennomsnittet glad i mat, og vi fikk noe som smakte vanvittig godt. Wraps med ulike fyll, blant annet spanske kjøttboller, vegetar, kylling og laks.
Jeg glemte doktor Dyregods velmente råd om å bare spise til jeg er mett, og greide å spise fire-fem stykker før jeg ga meg.
Så var det et lite "tren tanken"-kurs.
Siden det var trening med i navnet på kurset, anså jeg det som ok at jeg forsynte meg godt av muffinsene til kaffen i pausen.
Fru Lea har vært ute en kurskveld i by'n før, og viste mer moderat matlyst.
Til gjengjeld hadde hun i forkant ordnet med skyss fra togstasjonen hjemme, og kunne takke ja til et lite glass vin til snacksen som ble satt ut ved bordene i pause nummer to.
Jeg tok pent til takke med snacksen.
Og farris, siden jeg plutselig kom på min avtale med Dyregod.

På toget hjem var både setet og klærne litt trangere enn ønskelig.
Men siden kurset hadde gitt meg ny kunnskap, nye tips, videre horisont og bredere utvalg av arbeidsmetoder, regner jeg med at det var dette som fylte setet og klærne.

Tilbake på landet er det hjemmesnekra knekkebrød med ost, og vann istedenfor brus.
Og jeg skal ta i bruk et kortspill som heter "tabu".
Og sykle litt i sola langs bygdeveiene.