Jeg parkerte Primera'n på pendlerparken i går. Og kom til Drammen uten bil.
For jeg hadde en avtale med Mazda-mannen.
Etter perkusjonsprøva og sangtimen spankulerte jeg oppover Landfalløya med sola i fjeset og vinden i ryggen.
Målbevisst.
Inne i butikken ble det avtalt at jeg skulle få kjøre den brune(!) treern opp til Åmot og ned igjen. Han trengte bare førerkortet.
Nå har det seg sånn, at førerkortet mitt er søkk vekk.
Jeg har vært på politistasjonen og fått ark med stempel og navn, så det var ikke noe problem. Men så viste det seg at kjøretillatelsen min lå igjen i Primera'n på pendlerparken.
Siden jeg ikke er tapt bak den skarpeste kniven i skuffen, ringte vi til politiet. Hun kunne bekrefte, sende kopi og skrive under. Jeg brukte en tiendedel av et sekund på å godta fargen, - det var jo bare en lånebil, og satte meg inn med et kvalt hviin.
Veien hjem var kortere enn vanlig. Minsten hadde kommet fra skolen og ble med på prøvetur. Han er interessert i teknikken, og konsentrerte seg om gps-greia. Det endte opp med ei kjeftesmelle som blanda seg oppi hvor jeg kjørte. Snu ved første mulighet. Ta første til venstre. Feil retning.
Skjønner at mannfolk ikke gidder å ha med kjerringa i bilen, når de har ei sånn, allerede fastmontert der inne.
Vi plukka opp eldstemann, og kjente litt på lukta av ny bil.
Guttas dom over utsikten fra vinduet i baksetet var ikke nådig, der vant Primera'n lett.
Men de var enige med meg likevel, at bilen måtte bli vår. Bare i en annen farge.
Marit i banken satt rolig på stolen sin.
Hun fulgte nøye med når jeg snakket, og hun tastet inn alle tallene hun skulle. Hun lettet nok ørlite på øyelokket da jeg nevnte prisen på bilen, men lot seg ikke vippe av pinnen. Eller stolen.
Det veldig treffende bildet hun viste meg fra skjermen etter å ha gjort en analyse på mitt framtidige bilkjøp, var et trafikklys.
Og det var Mørkerødt.
Vel. Jeg skal heller betale ned mer på huslånet. Fort.
Og prøve å tenke positive tanker om gode, kjempegamle Primera'n.
Den er jo tross alt EU-godkjent ut dette året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger