Av måneskinn gror det ingenting... eller?

Som kjerring på en liten gård funker jeg nok best som vekt på den potetgreia bakpå Traktor'n.
Jeg husker vagt Bonden nevnte at han var så fornøyd med at jeg ikke var "beinete". At det var for å bytte ut trestubben han hadde brukt som lodd, ante meg ikke da.
I det hele tatt har jeg få andre egenskaper som gardskjerring.

Jovisst kan jeg lage mat.
Men har du sett mange bønder som syns ris og pasta er likeverdig med potet?
Eller som har tid til å sitte lenge ved middagsbordet med gode venner, og kanskje dele ei flaske vin?
Ikke tar jeg opp poteter når jeg kommer hjem fra jobb heller. Det er det Bonden som gjør. Finnes de ikke i skapet inne, drar jeg rett og slett over på Bunnpris og kjøper nye. Med mine hvite bukser og sandaler på. Og kanskje treffer noen å skravle med før middag.

Og jeg har sikkert verdens nydeligste valmuer ute om sommeren.
Disse er sådd av frø som er plukket hjemme hos en venninne en sensommerdag, og med jevn vanning og gjødsel, luking og sang vokser de seg vakre og takknemlige. Mine sommergjester ser på valmuene og sukker over hvor deilig det er å bo på landet, mens jeg ordner marinade til grillen.
Men jeg glemmer å vanne i drivhuset, det er det Bonden som gjør. Så vi har salat til grillmaten.

Han har også laget et nydelig blomsterbed til meg av tømmerstokker.
Og hengt to hengestoler opp i det ene epletreet, med utsikt over hagen. Og laget et vanvittig digert tak på Hagegynga mi, av villmarkspanel.
Men han rekker ikke å sitte der med meg, for han er nemlig Bonde. Det betyr at han og hans to gode venner, Motorsaga og Traktor'n, stort sett er på farten rundt omkring for å fikse noe. På vinterstid er han i tillegg mest nede hos Ve'amaskin, der han sørger for at neste vinter blir god og varm innomhus.

Han har prøvd å sette meg inn i hvordan de ulike greiene virker. Jeg har sågar kjørt Traktor'n, med harv på. Men etter den ene gangen måtte han bytte kløtsj. Noe som sikkert måtte byttes uansett.
Innimellom forteller Bonden meg om nye modeller, gamle modeller og bruksområder. Det faller omtrent i like god jord som når jeg forteller om mine notekunnskaper eller retting av diktanalyser. Det er visst derfor vi har TO ører, for at det som kommer inn på den ene siden skal ha muligheter til å sive gjennom og ut igjen på den andre siden.

Til frokost denne helga snakket vi om epletrærne, som skal beskjæres ved disse tider. Tålmodig satt han og hørte på at jeg skulle bruke den store klippetanga, og klippe vekk alt som peker opp og innover. Og at det var viktig at formen på treet ble nett og fin, og at det måtte være mulig å gå mellom treet og hagegynga uten å få kvister i ansiktet. Mellom tyggene av egg og kaviar så jeg at han tenkte litt. Så sa han at det var lurt at jeg gjorde det med det lille treet. Sjøl skulle han klatre opp i de store, gamle trærne og gjøre sånn som han pleide. Stå på greinene i midten og veive rundt seg med Motorsaga til det så greit ut.

Nå er Ve'amaskin satt vekk for en stund, muligens blir det Motorsaga som får holde på litt. Bonden lager nemlig krakker av tømmer. Med Motorsaga. Fordi det er ingen snø å brøyte nå. Og det er for tidlig med våronna. Så Traktor'n blir mest brukt som tømmerfløtter. Og fremkomstmiddel generelt.

Våronna.
Det er pløying og pløying en gang til? Harving er nesten det samme som raking, bare i mye større målestokk, og foregår med Traktor'n. Så skal det sås. Bygg eller havre som har stått lagret over vinteren i svær tilhenger. Og utpå forsommeren skal det sikkert sprøytes.
Rart om ikke Traktor'n blir svimmel, med så mange runder utpå jordene.
Og Bonden kommer inn, full av støv, skrubbsulten og sliten. Men fornøyd. Over å ha gjort noe viktig for norsk landbruk.

Nå har det seg sånn, at Bonden egentlig er lastebilsjåfør. Som står opp halv sju, kommer hjem halv fire og får lønning hver måned.
Sånn at han skal kunne ha råd til å drive med denne gårdsdriften, som han sier. Men vi vet jo at bønder sier så mye rart.
Hvis vi ser bort fra tiden han bruker inne på midda'n og sofasnorken etterpå, er han faktisk i full fart så lenge det er lyst nok. Og etter det går han tur med bikkja.
Noen ganger er han heldig, og kan holde på i måneskinnet. Da kan vi høre Traktor'n brumme fornøyd utpå jordet til lenge etter leggetid. Med Bonden bak spakene, og meter på meter bak seg.
Og hos naboen hører vi gjerne det samme. Forskjellen på dem og oss, er at kjerringa der oppe ser forskjell på harv og plog, og at de har sauer i tillegg til bikkjene på gården. Han hadde ikke så flaks med kjerringa si, Bonden hjemme.
Jaggu flaks han er såpass glad i måneskinn, Bonden min.