Det store bildet...

Vi strever for å gjøre noe meningsfylt i dette korte livet.
Vi vil så gjerne sette spor etter oss til neste generasjon.

Med alle strengene vi har, spiller vi etter beste evne, setter sammen toner i dur og moll, for å sende videre en stemning.

Vi bruker tid på å samtale, forske og forstå.Vi stiller spørsmålene som gjelder framtiden.
Finner svarene fra tidligere erfaringer. Utvikler nye og bedre måter å leve på.
Vi maler det siste hjørnet på et enormt lerret.

Det siste hjørnet.

Så vanvittig liten føler jeg meg, da jeg blir innhentet av nettopp dette.
Vi skal være her den ufattelig korte tiden av et menneskeliv.
Jeg lever alt jeg kan, for å få noe igjen, eller gi noe tilbake for denne så altfor korte tiden.
Mine kjære skal kunne si om meg, at jeg ikke lot livet gå forbi.

Men de gangene jeg våger å tenke på det virkelig store bildet...
De gangene jeg tar innover meg de smeltende verdenspoler, gassen under termafrosten, klodens ekstremvær...
De gangene lurer jeg faktisk bittelitegrann, jeg også.
På hva som er vitsen.
Om det virkelig ER sånn, at jorda går under snart likevel?

Med penselen dyppet i farge, og naturens toneskala som bakgrunnsmusikk.
Maler jeg etter beste evne
min del av det siste hjørnet...