Den siste olje

Jeg har erfaring med biler. Erfaringa er så omfattende, både i bredde og dybde, at jeg nesten kunne hatt en egen bilblogg. Men jeg er redd den ikke ville passet inn i sjangeren "bilblogg".

Derfor skal jeg innimellom dele mine bilerfaringer her inne, og holde dem her, sånn at det ikke lager massivt hjerteinfarkt på bilfolket der ute..

Jeg har et relativt stort forbruk på biler. Det har vært såpass mange biler i mitt eie at jeg ikke lenger klarer å telle dem. Men jeg klarer foreløpig å telle hvor mange av dem som har skjært seg.
De har lett for å gjøre det, bilene.
Og om du tror at biler bare skjærer seg når de er tomme for OLJE, så er det en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig like lett om radiatoren lekker. Det er bare å se til at den ikke har fri tilgang på vann. I starten er det greit å kjøre med plastflasker i bilen, og så stoppe innimellom for å etterfylle. Og det kan holde seg sånn en god stund.
Utfordringene starter da det blir kaldere ute, og vannet skal inneholde en viss mengde frostvæske. Det er da det pleier å bli noe grumsete, eller tåkete i området foran på panseret.
Etterhvert legges hele bilen ut for salg som delebil, og kjøperen ringer på vei hjem for å si at bilen stoppa i Mjøndalen, og de får tilbake halvparten av pengene.

Den første bilen jeg hadde fortjener et eget kapittel, faktisk. bil med større sjel og mindre motor skal du lete lenge etter! Bare jeg klarer å rote fram riktig fotoalbum, skal jeg klare å få inn et bilde av den her. Da får den sitt eget innlegg!
Og som førstebil, ble den også den første til å banke både her og der..
Det var med vemod i tankene jeg kjørte den til Teigen, en regnfull dag høsten 1992...
Av alle lekre biler i verden, er det denne lille røde postmann-Patbilen som henger igjen i bilhjertet mitt.

Som sistemannseier på nesten alle bilene mine så langt (med unntak av en stakkars fabrikkny Peugeot i 1999) har det blitt noen turer på Teigen.
Ganske spesielt var det likevel den gangen jeg hadde endel kobber å levere der, og hadde bagsjen full (i en gammel Saab som jeg hadde fått gratis). Da jeg parkerte og hilste pent på mannen der, kikka'n på bilen min.. Og da jeg nevnte at jeg hadde noe å levere, var svaret faktisk: Ja, bare lever vognkortet inne du, og la'n stå der, så tar vi'n etterpå!