Påsketur...

Påsken bød på befriende lite snø.
Enda Bonden jaktet med lykt og lupe etter noe å sette skia i.
Den vakreste dagen i ferien brukte vi faktisk på å oppsøke det som må ha vært den eneste snøen i manns påskeminne anno 2012.
Vi kjørte bil til Valdresflya, som han i ukesvis hadde fulgt på trafikkmeldinger og værmeldinger, og som akkurat denne dagen var åpen og badet i sol.

Bonden hadde årets bredeste påskeglis og to bokser med cola i lomma. Og han tenkte nok han skulle få lurt med seg kjerringa innpå, når' a bare så hvor fint det var der oppe.
Og kjerringa på sin side hadde med seg skolesekken sin, masse lesestoff og telefonnummeret til gode venner i Beito. Og ingen planer om noe tur i snøen.
Vi fikk litt viljan vår, begge to. Etter noen akrobatiske manøvrer for å få plassert bilen på kanten av den ultrasmale veistripa, greide han å lokke og lure meg med. Det ga faktisk en god følelse. Ikke misforstå, det var på ingen måte snøen som  ga meg denne gleden, men å se det lykkelige ansiktet til han som bar brusboksene i lomma si. Jeg tror noen mennesker rett og slett er laget for kulde, vind og snø!
Og andre ikke.
Snøen var flere meter høy, og beinhard. Så hard at det var lettere å gå til fots enn på ski bortover flata. Overalt strømmet det folk ut fra bilene og opp på de enorme brøytekantene. Og alle hadde tenkt seg innover denne store, hvite, kalde sletta. Ett sted var det faktisk en som hadde spark!
Jeg kjente en sur vind fra nord som beit i kinna, og kikka etter et godt sted å snu. Bonden skjønte nok hva jeg pønsket på, og lokket med et fint sted litt lenger fremme.
Fint sted? Det eneste jeg kunne se var snø, fjell og noen enslige kampesteiner. Jeg gikk målbevisst mot en stor stein mens jeg tenkte på en koselig kafeteria jeg hadde kjørt forbi i Beito. Der så det varmt og trivelig ut. Og jeg hadde tenkt meg å sitte litt i solveggen hos vennene i Beito etterpå, kanskje med en levegg eller et pledd til å lune ned litt.
Men, som sagt, Bonden hadde det så fint. Han smilte bredt hele veien, og var verdens fineste mann på tur. Så vi delte en brusboks borte ved en stein, jeg ønsket god tur videre og tok med meg den gamle stivbente hunden vår tilbake til bilen.
Best for alle.

Jeg har lyst til å vise to bilder jeg tok på en skitur vi hadde sammen tidligere i vinter.

Skiene er nå trygt plassert oppe på stabburet. I påvente av bedre tider.