Et alternativ...

Det er lett å la seg fange av dagens nyhetsbilde.
De sterke ordene mister noe av kraften i denne sammenhengen, så jeg vil heller bruke litt tid på de små ordene.
De som forteller meg at det meste kan bli stort, om det bare får litt oppmerksomhet.

For eksempel denne lille her fra skolen:
En av de tøffeste gutta i avgangskullet henger i gangen mens han venter på noen kompiser. I den samme gangen sitter en åtteåring med en kosebamse på fanget. Den store har kurs rett mot den lille, som ser opp. Og venter.
- Er det Miss? Katten til Postman Pat? Da jeg var liten så jeg masse på Postman Pat, kan du sangen?
De to snakker litt om katter generelt og postmenn spesielt, før den store tenker seg om, klapper den lille lett på skulderen og forsvinner med kompisene.
Ingen hånlatter. Ingen dytting eller øyebrynsløft. Bare en glad åtteåring som har vært på lag med en av de store gutta i dag. Og en tiendeklassing som ikke tenker videre over hva godt han har gjort.

Eller hun som kommer løpende med jakka mi og bilnøkkelen min akkurat i det jeg tror det blir buss hjem. Og han som kjørte etter meg hjem da jeg hadde fått en sofa på tilhengeren, for å spørre om jeg trengte hjelp til å bære den inn. Og kollegaer som tar vare på hverandre i hverdagene, med å le av hverandres dårlige vitser. Og unger som kildesorterer og følger med på bilens utslipp fordi de vil ta vare på jorda vår, for framtida.
Mamma som alltid har tid til en kaffekopp. Som hadde gitt bort armen sin om hun trodde jeg trengte den. Tenåringer som kanskje akkurat nå opplever den store forelskelsen. Bussjåførene som venter og smiler. Og gamle mennesker som har visdom nok til å vite at jeg fortsatt har mange feil å gjøre. Kjærligheten i blikket til en pappa som ser sin datter klatre i et tre.
En venninne som ringer når jeg er på vei til jobb om morgenen, bare for å si at dagen blir bedre ved å høre stemmen min. Det kjennes ut som en klem.

Jeg sender noen takknelige tanker til alt småtteriet som får disse dagene til å føles gode. Og til bøndene som dyrker jorda, og til sola som varmer opp hagegynga mi.