De nære ting...

Hvor nære må man være for å kunne klassifisere noe som "de nære ting"?
Holder det å kunne lukte gresset, eller bør det krabbe ett og annet smådyr oppover halsen først?

Når du kan se for deg alle gyldne tonene i en øyenfarge, har du vært veldig nærme da, eller bare veldig interessert?

Å ligge i hagegynga, med to tær festa mot kjettingen for å få akkurat passe vugg, det er nære ting. Spesielt når tærne lager for stor fart på gynga og blir klemt ett lite øyeblikk i kjettingen.
SÅ nær var ikke egentlig helt nødvendig.

Lukta på hageputene er ikke akkurat deilig, men den kan jaffal klassifiseres som nær. Og når vinteren har holdt grep lenge nok, er tilogmed lukta av hageputene en av de nære tingene vi savner med sommeren
.
Er man nære nok, om det ser ut som at et rumpetroll har øyne?

Hoggorm er det helt greit å ikke være helt nær. Men jeg vet at om du skulle være i tvil om det er en buorm eller hoggorm, kan du se det på om pupillene er stående eller liggende. Jeg sier DU, for JEG har ikke tenkt meg så nær en hoggorm.

Jeg vil heller så nær en syrinbusk, at jeg blir svimmel av lukta. Og rappe ett blad, som jeg river fra hverandre i biter og gnir i hånda. Den lukta er hvertfall en av de nære tingene.
Og å legge tunga på en is som er tatt ut av fryseren hjemme. Den er alltid kaldere enn den som er i butikken, med frostrøyk og nesten fastlimt tungespiss.

Men det aller næreste, tror jeg, er å legge tungespissen på salt hud som er oppvarmet av sol fra en hel dag og mange somre.

Jeg gleder meg til sommeren jeg, den er vel ganske nære nå?