klær og sminke og sånn

Det er noe galt med vekta på legekontoret.

Når det er opplest og vedtatt, vil jeg understreke at jeg likevel ikke har tenkt å gi opp.
Før eller siden vil det jo gi resultater at jeg avstår fra brus og godis størsteparten av tiden.

Så jeg skal heller skrive litt om klær og sminke, for det er jo det vi bloggere gjør.

Jeg er ikke en velstående frue med penger på bok og gullkantet bankkort. La det være sagt.
Men om jeg finner noe jeg føler meg fin i, kjøper jeg det.
Med en litt spesiell anatomi, der armer og ben er korte, hjertet er stort og porten bred, skal det faktisk litt til før jeg finner noe som passer.
Og nettopp derfor har jeg ikke råd til å se på prislappen om det skulle slumpe ei rompe.

Jeg tok en tur nedi Storgata, mellom Domus og Bonus og EPA, der så jeg et fancy skilt. (fritt etter Øysteins "En butikkodyssè")

I en klesbutikk kamuflert som interiørbutikk eller kafè (det er jaggu godt jeg er kjent i Hokksund, så jeg vet hvor jeg skal gå) fant jeg faktisk både jakke og en vennlig dame. Hun var såpass hjelpsom uten å være påtrengende, at jeg fant likegodt en jakke til, en tunika, en topp, nei, to topper, ei bukse som passa (!) og enda en tunika. Og en tights. Som selvsagt heter noe annet, mer fancy enn tights. Jeg er bare ikke istand til å huske hva de het. De er brune, med kant nederst.
Så mye for å blogge om mote.

Den vennlige damen brettet, hentet, hjalp til og hørte på.
Omsider hadde jeg en god haug med klær jeg ikke skulle ha, og en enda større haug med klær jeg skulle ha.
Og et skjerf. Nydelig hvitt skjerf. Da hun skjønte at jeg så etter et skjerf, viste hun meg et sånt med stjerner. Det ville jeg IKKE ha. Jeg har liksom ikke skjønt hva som er greia med å ha et skjerf med stjerner på. Det fikk meg forresten til å tenke på mitt tynne sjal i kashmere og silke, med to rosafarger, som jeg sannsynligvis har gitt eller lånt bort. Og ikke husker til hvem. Pokker. Jeg liker rosa bedre enn stjerner.
Det ble uansett en masse klær, alle sammen et kupp på sin måte (les: jeg fikk dem på.).
Mye hvitt, passer best om sommeren. Det er nok lurt også, at jeg må vente til sommeren for å bruke etpar av plaggene, for de vil kanskje se om mulig ENDA bedre ut noen gram lenger ned på doktor Dyregods umulige vekt.

Da jeg kom til kassen viste det seg at jeg hadde fylt nesten to stempelkort på samme handel, og fikk kaffen på huset.
 Mens jeg satt og drakk kaffen min og så at kortet kjølte seg ned, sendte jeg min gamle skrabbete bil en takknemlig tanke. Med en ny Mazda3 ville alle pengene gått til billån.

Vel hjemme prøvde jeg selvsagt alle klærne på nytt, og tenkte med gruglede på når de kom til å bli for store. (jfr legens råd om vektreduksjon)

Foreløpig er det bare skjerfet som er for stort, og det ga jeg likegodt til Ludvik.
Jeg liker bedre små skjerf jeg, til stram knytting oppe i halsen.
Med lipgloss såklart.