Litt om litt fra helgens opplevelser

Jeg fylte bensin på buksa mi i dag.
Hadde jeg vært en pessismist ville jeg kanskje sagt at det ga meg et pekepinn.
På livet generelt og eksamensvåren, søttendemaiforberedelser, økonomi, fotballkamper og halvgjennomførte oppgaver spesielt.
Men så er det sånn da vet du, at jeg er ikke en pessimist.
Så jeg tenkte heller at det var jammen bra det lukta bensin i bilen, for jeg hadde glemt å hive ut søpleposen da jeg dro.

Og en annen ting jeg gjorde i dag. Eller i kveld. Jeg besøkte en grav.
Graven.
Jeg er liksom ikke så knytta til kirkegården jeg.
Om jeg vil ha en kontakt, drar jeg gjerne heller til steder jeg har vært nær.
Men i dag føltes det riktig og viktig.
Jeg besøkte pappa og lille Ingvild. Og jeg sang for dem. Og gråt litt.
Tenk, jeg som tidligere ikke kunne tenke meg å gråte for noe som helst.
Jeg sang om en drøm for to personer, som samlet støv på stolen.
Og kjente at det var sterkt å være der i kveld.
Jeg kunne så gjerne trengt å ha pappa her nå. På ordentlig.
Om ikke annet kunne han hvertfall diskutert med meg og vært tufsete og dum.
Eller tatt en trall på trekkspillet. Med kaffekoppen og sukkerbitene. Og røyken og drammen.
Svensktoppar og Kramgoa låtar. Det var liksom greit det.

Mest av alt etter denne helga, sitter jeg likevel med en skikkelig godfølelse.
Hyttenurket har stått til forventningene, igjen. Med eksamenslesing og full sol.
Oppå det hele fikk jeg storfint besøk, og det ble piker, vin og sang til fuglene overtok utpå morrakvisten. Sånne venninnekvelder kan man leve lenge på.
Jeg spiste tilogmed muggen tapenade, fordi det ikke er lett å se i skinnet fra stearinlys.
Heldigvis er det ikke mye i veien med smakssansen min, så det ble med den ene biten.