Norge på langs... Baklengs

Med ryggen til Norge går togturen som den skal, og vel så det.
Jeg er på vei. Lenger opp, lenger inn i landet.
Det er første gang jeg har tatt sjansen på baklengs togsete, og har svelget unna Postafen med trekant på.
Den trekanten er lett å forstå, for innimellom bråsovner jeg.
Jeg har tatt med meg lyttepensumet i Musikk. Stort sett er det deilig.
Men jeg våknet nettopp til Griegs Trolltog. Og syns akkurat hva jeg vil om det.
I tillegg har jeg konstantert en gang for alle, at opera er for spesielt interesserte, som liker skrik og hyl.
Nei, gi meg gjerne en middelalderballade, der både den ene og den andre stryker med av kjærlighetssorg eller mangel på sådan..

Jeg har inntatt et gourmetmåltid på reisen, innkjøpt på deLuca. Asiatisk laks og fruktsalat. På et frimerke av et spisebord, der mat og pc balanserer i etasjer. Og så falt mobilen min ned i en sving. Prøv å bøye deg ned fra et togsete med mat på bordet, for å finne noe som ligger på gulvet, mellom ryggsekken, søpleposen, kåpa og veggen. Bare nevner det.

Og jeg har rukket å få skikkelig kjeft (tuller IKKE) av billettkontrolløren mellom Drammen og Oslo. OG det helt ufortjent. Og jeg som var så vennlig mot ham.
Jeg ba ham ta det med sine overordnede og ikke med meg, men han ga seg ikke liksom. Det hjalp litt da jeg ba om navnet hans. Da kom sjefen som styrte toget og ba pent om unnskyldning.
Som balsam for sjelen avmytifiserte han begrepet "gretne, gamle gubber" med sin hundreårige erfaring og respekt for andre mennesker.
Den første snakket jeg ikke mere med. Han fant sikkert noen andre å sparke på leggen.
Tenkte jeg skulle skrive et brev til eventuell kone der i gården, og spørre om hun kan være så snill å la ham få bestemme LITT hjemme, i hvert fall hva han skal ha på brødskiva, og hva han vil se på tv. Og om det ikke er for mye å be om, om hun kan ta litt hensyn til at det faktisk er Freddan. Han trenger vel stellet sitt, han som andre.

Neida, så..