Bønder i By'n

Vi var på skikkelig bytur i går.
To femtenåringer, ferieblikkenslageren min og jeg bestemte oss for å være litt turister og ta toget innover på formiddagen.

Som vanlig regnet vi akkurat tre minutters mindre kjøretid enn vi trengte, og som vanlig satt alle med hånda på hver sin dørklinke, og det ene benet klart til avsprang i det jeg parkerte ved togstasjonen.
Som vanlig løp vi gjennom undergangen og opp til plattformen mens toget sto klar til avgang.
Lisa mente hun ikke kunne huske en eneste gang vi ikke hadde løpt til toget, på alle de årene vi har kjent hverandre. Og hun hadde rett.
Akkurat som med kino. Jeg tror ikke vi har fått med oss all reklamen på kino siden jeg var ungdom. -Og det begynner jo som kjent å bli noen år siden..
Men vi kom oss med, fordi vi er laget av flaksende gulltråder hele gjengen, og Oslo lå klar for utforsking.

Det første inntrykket var av det alvorlige slaget, fordi vi møtte en som måtte holde seg fast i rulletrappa, med blodig ansikt, hovent øye og veldig bøyde knær. Vi snakket litt om hvordan han sikkert ikke hadde tenkt at det skulle bli sånn, den gangen han flørtet litt med hasj eller kokain. Bare for moro skyld. Emil syns det var drøyt, og angret nok litt på at vi hadde dratt innover.
Men vi har godt av å se dette, oppleve det og huske det til anledningen kanskje skulle by seg en dag..

Det neste var hvordan de tre andre lo av meg mens jeg sto stille og ventet på grønn mann, selv om alle rundt meg krysset gata på rødt. Det var visst såpass merkelig, at Kaptein Blikk valgte å forevige det med å fotografere meg der jeg sto. Jeg syns ikke det er merkelig å vente til det er grønt, så jeg ble nå stående en god stund.

Jeg fant en TGR-butikk, et eldorado for kaupeglade rotehuer, og lykken var nådd! Jeg kjøpte ny tannbørsteholder (som viste seg å være altfor trang til hver eneste tannbørste jeg prøvde da jeg kom hjem), to lysstaver til Gutta Krutt (den ene knakk og begynte å lyse i rulletrappa på OsloCity etter et par timer), to pennal formet som bananer, i silikon og sånne plastkopper med tau til å gå på, til minstemann på fem. I tillegg kjøpte jeg knagger til å henge over døra, men da jeg kom hjem fant jeg ut at døra var altfor tjukk til å passe. Så de henger nå over skapdøra på soverommet mitt. Da kan det tenkes jeg kan få hengt opp noe av det som ligger slengt overalt på sofaen på rommet, da..
Og så kjøpte jeg en kjempekalkulatur til Emil, siden han lett roter bort kalkisen sin. Og et ståltråd-hårbånd i rosa stoff med prikker på. Og en hårbørste formet som et hjerte.
Sukk, det var mye kjøpt for lite penger.

Emil hadde lyst til å dele noe mat med uteliggerne, og kjøpte seg noe på BurgerKing. Men det var liksom ikke stort å dele på likevel, så han spiste det sjøl mens han gikk. Jeg ba han sette seg ned på en betongkloss å spise ferdig, men han var redd noen skulle ta ham for å være tigger.
Da kom det opp noe morsomt, gutten er ikke blotta for humor, om du spør hans helt nøytrale mor.
Det er egentlig en vitsetegning, som viser beina på en fyr, sittende på en betongkloss i bygata med et pappkrus foran seg.
Ser du det foran deg?
Vel, her kommer bildeteksten, som Emil fant på:

Drit i å hive penger oppi brusen min a!
Jeg tigger ikke, jeg tygger!