Drammensfjorden 20. Juli

Med bikini og solfaktor hundre på utsatte steder brukte jeg gårsdagen i ei seksti år gammel snekke. Og mamma, jeg vet du bekymrer deg for vesten. Den ligger rett ved føttene mine, sånn at jeg kan ta den på i full fart om det skulle bli utrygt. Men med blikkstille vann og ei fart du kunne svømt fra, tenker jeg det skal ei bombe til for at jeg ikke skal rekke å få på meg vesten.

Solfaktor hundre er det samme som femti smurt to ganger, ikke sant? Hver sommer, når det er som varmest, får jeg vablete hud som klør og svir på albuene. Sikkert fordi jeg sitter med armen ut av vinduet på bilen når jeg råner rundt... Eller. Det er bare en halv sannhet, for selv om SuperCorsa'n ser liten ut, er det ganske høyt opp til vinduet. Så det blir en litt unaturlig stilling om jeg skal slenge armen i vinduet.

Siden vi skulle på båttur i går, var det en ingrediens som var viktigere for meg enn andre. Her kunne det fulgt hva som helst, og jeg regner med at du kan tenke på forslag fra lesestoff og skrivesaker, til sommermusikk eller håndarbeid. Eller kanskje til og med fiskesaker, må Gud forby.

Min hemmelige ingrediens til en vellykket båttur, ligger rett og slett i kjeksen.

Fra barndommens turer med pappa i hans fjortenfots Askeladd, ut fra Toje i Slemmestad, der pappa hadde med seg kaffe istedenfor øl, og kikkert, i tilfelle det lå noen ryper på skjæra utover.

De dagene han aldri slutta å smile, og fiskestanga og fiskeveska var klare i båten.

Det var med en andektig følelse jeg åpnet kjekspakka i går.

Nå var riktignok de tre øverste knust i tusen knas, og mye av smulene havnet på min solkremklissete hud, under bikinioverdelen. Men jeg lot meg ikke avskrekke. Båtturen var allerede en suksess, så det er sagt.
Og med det beste selskap, der vi grilla pølser på rist over gassbrenneren fra biltema, glemte jeg helt bort at vi ikke hadde med oss kaffe. Ja, da, mamma. Vi var veldig forsiktige med den gassbrenneren. Det er sånn kokeplategreie, du vet, den vi hadde på Skogsvann. Helt trygt.

Kapteinen min har anskaffet seg badestige også, så jeg har mulighet til å komme oppi båten igjen, om jeg skulle driste meg uti vannet. De andre står på dekk og hopper eller stuper, mens jeg skulle ønske badestigen hadde fem trinn ekstra. Jeg ser nok veldig elegant ut der jeg klamrer meg fast til stigen med tær og fingre på samme trinn, før jeg ramler uti som en badeball.

Jeg avrunder med å legge inn et bilde, i håp om å irritere en og annen hjemmesitter. Jeg fikk dessverre ikke med føttene mine på bildet, noe jeg har forstått er obligatorisk. Men selve bildet er vel irriterende nok, tenker jeg.