Men det står jo i kalenderen!

Sånn for at du skal forstå litt av den unike koblinga som finnes til Blikkenslageren of my life, skal jeg nå fortelle litt om de siste to torsdagene våre.

Fordi han har et firma med kontoer i Modum Sparebank, blir han hvert år invitert til en kulturell middagsaften, med følge. Jeg har lært meg å bruke kalenderen min, og det har han også. Vi har notert ned dato og klokkeslett, og sørget for å være rene og pene i tøyet.

Den første torsdagen (21.august) hadde vi litt trøbbel med å rekke det, siden vi var i et møte tidligere på dagen. Men heldigvis er vi vant til å jobbe under press, og fem på seks var vi på vei til Åmot, bare ti minutter forsinket.

I det vi skrenset inn på parkeringsplassen til Blåfarveverket ti over seks, begynte Blikkenslageren å tvile. Parkeringsplassen var nesten tom for biler. Vi så på hverandre, og fant ut at her måtte det sjekkes i maillista. Etter en sjekk, fant han ut at vi var en uke for tidlig ute!

- Men du. Vi ser ganske bra ut nå, vi burde egentlig finne på noe annet da. Sa herr Blikk. Jeg hadde både kjole, ørepynt, hårpynt og selskapssko i tillegg til den vanlige lipglossen, så jeg var enig.
Dette kunne ikke gå til spille.

Så vi kjørte nedover til den store byen, og gikk hånd i hånd gjennom parken. Der var det klart for elvefestival, så vi fikk med oss en liten smakebit av festivalstasen. Satt oss på Lauritz når vi kom til Torvet, og jeg fikk en symbolsk halvliter siden jeg var så søt. Og så bestemte vi oss for å gå på kino og se Hercules.

På vei hjem var vi enige om at det ikke var så ille å ta feil dag, siden vi hadde fått en fin tur sammen. Og fortsatt hadde vi den bankmiddagen tilgode.

Den andre torsdagen ringte jeg ham på jobben for å dobbeltsjekke antrekk. Jeg ville nødig komme i høye hæler og tynn kjole om vi skulle være i gruvene. Han husket ikke, men skulle ringe banken og sjekke.
Da han ringte meg opp igjen, var han litt spak.
Det viste seg at middagen hadde vært. Forrige torsdag, men oppe i gruvene istedenfor der vi hadde møtt opp -derfor så lite biler på parkeringa. Og den mailen han hadde sjekka, var visstnok den fra forrige år...

Ingen av oss liker å sitte å sture over ting som ikke går etter planen, så vi fant ut at været var fantastisk til en båttur. Så sånn ble det til at vi tøffet nedover Drammenselva i kveldssola, torsdag.
Bonus var at eldstemann hadde lyst til å bli med oss, så vi fikk styrmann og en kjempekoselig tur med snekka.

Kaptein Blikk med skuldrene nede,

Styrmannsmiddag: takeaway chicken curry si'ka qua'te