Rocky - Eye of the tiger

Jeg har sett Rocky. Han ble supersprek av å trene på egenhånd, med joggebukse og collegegenser. Og tøff musikk som det gikk an å bokse til.

I dag hadde jeg min egen Rocky-seanse oppi Kopperudåsen. Nå hadde jeg selvsagt treningstøy mer tilpasset 2000-tallet, for ingen med vettet i behold trener vel i dag med tunge bomullsklær fra forrige årtusen.
Så i min strømlinjeformede løpetights av supertreningstøy med matchende supertynn genser med refleks, og en snerten vest utenpå, tok jeg fatt på en treningstur opp bakken.
Tanken var å småjogge litt opp bakken for å bli varm, og deretter ha intervallspurter mens jeg bokset litt i lufta. Uten musikk, for jeg skvetter sånn om det plutselig dukker opp noen foran meg, som jeg ikke har hørt.

Jeg småjogget litt opp i bakken. Til jeg kom på at det visstnok er veldig sunt å gå veldig fort også. Eller sakte. Så lenge man kommer seg opp bakken, og blir varm. Jeg kom meg opp bakken, og var både varm og astmatisk. Tabata-treningen er nok skikkelig bra for styrke og smidighet, men jeg kjente at kondisen min hang litt etter. Heldigvis er jeg såpass ung og sprek enda, at jeg kom meg relativt raskt til hektene igjen oppe på platået. Overraskende nok gikk det veldig bra å løpe innover stien oppå åsen.
Hadde jeg bare ikke vært så overmåte interessert i sopp!
Overalt stakk det opp små lubne hatter i ulike farger, og jeg måtte stadig stoppe for å sjekke ut hvilken sopp jeg hadde med å gjøre.
Jeg konstaterte at det var en del falsk kantarell ute og gikk, eller sto stille. Og at kremlene er godt representert i år. Bedre enn piggsopp og fåresopp, som jeg vanligvis pleier å finne på denne runden.

Men jeg klarte å løsrive meg innimellom for å holde pulsen oppe, og løpegikk ganske lenge før jeg kom til en slags endestasjon. Stien var sånn, at enten måtte jeg inn i hagen til folk,eller så måtte jeg snu og ta en sløyfe tilbake. Jeg bokset litt i lufta mens jeg bestemte meg.
Det ble litt Tabata på stedet. Jeg har jo sett på film, at trær, steiner kvist og kvast brukes til å trene på.
Så først tok jeg noen stødige knebøy, men det viste seg at jeg sto med den ene foten i ei maurtue. Så de ble veldig ivrige etter hvert, de knebøyene. Deretter var det push-ups. Jeg har enda til gode å klare dem rett på bakken, siden kroppen skal være så sabla strak. Men jeg fant en diger mosegrodd kampestein, og den funka til mine push-ups. Den sto i en bakke, og bakken var sleip av regn. Så da joggeskoa glapp taket, gikk jeg på trynet ned i steinen. Jeg spratt opp og lata som ingenting. Selv om det sjelden eller aldri er folk der oppe, skulle det ikke forundre meg om noen sto krøllete bak et tre og lo.

Deretter tok jeg noen gode omganger med strekk og bøy, før jeg småjogga hjem igjen.
Syns egentlig det gikk overmåte bra, og gleder meg til morgendagens tabata med gjengen.