Skukke vært lærer jeg vettu.

Med tanke på helgens lesing av foreldre som mener de kan gjøre jobben bedre enn lærere, kom jeg på flere yrker jeg kunne hatt.

Denne helga har jeg vist for meg selv at jeg er både rørlegger og snekker.
Eller.
Jeg har tømt vannlåsen på badet, og jeg har skrudd fast klesstanga på vaskerommet.
Det regnes kanskje ikke inn i fagbrevet til ovennevnte yrker. Men jeg tror nok det inngår i arbeidsoppgavene deres likevel.

Nok om det, jeg har ikke tenkt å engasjere meg i disse diskusjonene på nettet om hvem som har skylda, ansvaret eller retten på sin side når det gjelder hverken skolesaker eller andre yrker.
Jeg har bare tenkt å skryte litt av meg sjøl og at jeg omsider tok tak i disse irriterende hverdagsproblemene.

De er litt som den lampa du veit, i dæsjbordet på bilen, som innimellom starter å blinke i svingene. Du vet det er noe som må gjøres, og du skulle ønske noen andre tok ansvaret for å fikse greiene så det bare er å fortsette med tut-og-kjør.

Disse hverdagsproblemene er det jeg prøver å ignorere i det lengste, i håp om at de skal bli borte av seg selv.
Klærne kan jo brukes selv om de ligger i haug på et bord. Og når vannet i vasken på badet ikke vil renne ned, går det faktisk an å pusse tenna andre steder. Sånn midlertidig.

Et sted der bak i hodet ligger en viten om at det faktisk IKKE gjør seg sjøl, og at jeg ikke er mye til husfrue om jeg ikke ordner opp i disse enkle sakene.
Jeg vasker kjøkkenbenkene ofte og bretter pleddene i sofaen innimellom. Jeg tenner lys og dekker bord. Vekker unger og fjerner hår fra rista i dusjen etter meg.
Men likevel ligger den samvittigheten der.
Jeg vet at det er noe jeg skulle ordnet.
Noe ANNET.
Sukk.

Jeg har liksom blitt vant til å hente alle klærne fra bordet på vaskerommet, og jeg har flytta alle tannbørstene inn på do. Er det så farlig da?
- Ja! maser det fra bakhodet.

Så denne helga tok jeg ei bøtte, en plastpose og ei lommelykt med meg inn på badet.
Med skrukkete neserygg og vidåpne øyne skrudde jeg løs vannlåsen og forventa meg gørr og galle fra tidenes morgen.
Men det som kom minnet skuffende lite om skrekkfilm.
Det hele var over nesten før det var begynt, jeg måtte klemme vannet ut av massen med fingrene før det ble skikkelig ekkelt.

Og siden jeg var godt i gang med å fikse og ordne, fant jeg likegodt fram drillen etter turen på badet.
Den hadde jeg ingen sjanse til å forstå meg på, så det ble en skrutrekker og syl isteden.
Siden hammeren ligger igjen i bilen, og det er hålke ute, brukte jeg en stein til å slå sylen med.
- En takknemlig tanke til Gutta Krutt som i barndommen har samlet på steiner og lagt i gangen.
Jeg visste de kom til nytte en vakker dag!

Garderobestanga på vaskerommet er nå oppe igjen, i full drift. Og siden jeg var så godt i gang tok jeg likegodt en skikkelig sjau der inne også.

Det gjør ingenting om jeg ikke får stående applaus for dette.
Det er visstnok ting det er en selvfølge at husets overhode skal ha kål på.
Men det er jo moro da, innimellom, å prøve et annet yrke, for å kjenne litt på at det va'kke lærer jeg sku vært, vettu.

Det var snekker.